Klokka er 08.40 torsdag 5. oktober 2017. Havservicebåten «Charmy» legger ut fra Brekstad havn med en besetning på fire. Målet for ekspedisjonen er Mølnbukta, der to vitner, Margot Brevik og Unni Hegg, mener å ha sett Olaf Ottersbo styrte med sitt Cessna-fly, for over førti år siden.
Sammen med Norsk Havservice har Fosna-Folket planlagt å gjennomføre søk i et opp til to kvadratkilometer stort rektangulært område. Med et ekkolodd med en avansert sonar, er målet å kartlegge sjøbunnen på dyp helt ned til fire hundre meter.
«Charmy»
Bølgene ruller snilt mot siden av den førti fot lange katamaranen. Nettopp bølgene, og strømningene, i Trondheimsfjorden har gjort at søket allerede har blitt utsatt flere ganger. Etter flere ukers utålmodig venting er tiden endelig inne.
Når Charmy legger i vei fra Brekstad havn skinner sola, og søkeforholdene virker optimale. Vannet skummer fra baugen idet båten skjærer gjennom bølgene med en fart på 7-8 knop.
Kvart over ni ankommer Charmy den nordlige enden av det planlagte søkeområdet. Her senkes et instrument, en såkalt sound velocity profiler, ned i dypet for å måle lydhastigheten i vannet. Dette er viktige data den avanserte programvaren trenger for å i ettertid kunne gjenskape en mest mulig nøyaktig modell av sjøbunnen.
Det er først og fremst via denne modellen det kan trekkes slutninger om det er i sjøen utenfor Mølnbukta at svaret på den førti år gamle gåten ligger; hvor ble det av den 41 år gamle ørlendingen Olaf Ottersbo?
Søket
Det er en helt vanlig dag på fjorden. Det eneste mystiske er den førti fot store arbeidskatamaranen som, med et mannskap på fire, forsøker å finne et fly som forsvant for over førti år siden. Det er aldri før blitt gjort et så omfattende søk.
- Det er ganske heftig strøm her, sier båtfører Lars Trygve Adsen, fra Norsk Havservice, og kikker mot bølgene som slår fra øst.
Vinden har tatt seg opp, og båten ruller mer enn den svever på det ustødige blå balansebrettet. Urutinerte sjømenn må sette sjøbein for å holde balansen.
Første del av søket går ut på å skanne og kartlegge sjøbunnen. Basert på vitneobservasjonene til Brevik og Hegg har ekspedisjonen på forhånd valgt ut et område på 2 kvadratkilometer.
Søket etter Olaf Ottersbo - minutt for minutt
Sonar
Sammen med håndlanger Ole Petter Olsen senker Adsen ekkoloddet ned i dypet på babord side av Charmy. Ekkoloddet har en multi beam sonar påmontert. Den halvannen meter lange dingsen og det tilhørende utstyret koster visstnok et sjusifret beløp.
Det er fort gjort. Tilbake i styrhuset retter båtfører Adsen baugen mot land, der søket skal starte på tjue meters dyp. Deretter er planen å arbeide seg i kilometerlange sikksakk-strekker utover mot brådypet på 400 meter.- Kanskje, kanskje ikke, svarer Adsen på spørsmål om han tror at vi kommer til å finne noe. Skepsisen er ikke ubegrunnet. Sjøen begynner å slå hardere mot båtsiden. Det er foreløpig uklart i hvilken grad dette vil påvirke søket.
Håp
Vi ser regnbuen foran oss i horisonten. Legenden sier at skatten ligger i enden av regnbuen. Er det et tegn? Er det her flyet ligger?
Klokka har akkurat passert ti, og søket er i gang på 23 meters dybde. Farten er lav, omkring 2 knop. På skjermen kan vi i real time følge med på om skanneren oppdager noe. Fargemønstrene spiller opp. Grønt er grunt, blått er dypt.
- Ligger det et skip eller fly på havbunnen her, så vil vi se det, sier Adsen skråsikkert.
Vi har nådd enden av det 1 200 meter lange søkeområdet, i sørvest. Katamaranen Charmy snur elegant på en femøring og vender snuten nordøstover igjen. Det blir dypere jo lenger ut vi kommer.
- Det er lettere å søke medstrøms, men vi må kompensere med redusert motorkraft for at farta ikke skal bli for høy. Det vil i så fall gå på bekostning av kvaliteten, sier båtfører Adsen.
Skjermen viser en opphøyning i sjøbunnen på litt over hundre meters dyp. Vi er i østlig ende ved Heggalten, og det er den første formasjonen skjermen har skilt ut. Tre av besetningen på fire bøyer seg nærmere monitoren.
- Det kan være en stein. Det er neppe noe å hoppe i taket for, sier Adsen.
Vi hopper litt likevel.
Skuffelsen
Søkeområdet på skjermen ser så lite ut, samtidig som to kvadratkilometer kanskje høres mye ut. Men ute på fjorden er det lettere å forstå hvor lita nåla vi leter etter egentlig er, og hvor enorm høystakken er til sammenligning.
- Det er litt som å lete etter flyet i sjøen, sier Fosna-Folket-redaktør Alexander Killingberg galgenhumoristisk.
Klokka kryper mot middagstid – altså tolv. Strømmen er sterkere nå. Mystiske sirkler, uten en krusning, danner seg på havoverflata. - Undervannsstrømninger, blir vi forklart. Bølgetoppene er hvite, men ikke skummende. Bevegelsene i vannet har tatt seg opp fra morgenkvisten.
- Det er et eller annet som skjer. Skanneren klarer ikke helt å samle bildet, sier båtføreren, og stopper båten.
Skanneren har problemer. Live-monitoren ser ut til å ha frosset og tegner ikke lenger opp de grønne og blå linjene som påkrever vår konstante oppmerksomhet. Bølgene har roet seg, så det kan ikke være der problemet ligger. Båtfører Adsen justerer på utstyret og forsøker å løse problemet fra styrhuset.
- Nå er det mye støy, sier Adsen, før han snur katamaranen rundt og sikter seg inn mot en ny overlapping østover.
Det viser seg at problemene ikke nødvendigvis skyldes feil på utstyret eller skannerens begrensninger.
- Programvaren har stoppa på 200 meter. Det ser ut som en teknisk ting, en autofunksjon jeg ikke får endret på.
Retur
Været er strålende. Vinden puster mer enn den blåser. Bølgene danser mer enn de slår. Himmelen er blågrå og mystisk.
Problemet er bevegelsene i sjøen. Programvaren er stilt inn for å kompensere for bevegelsen, men dette har vist seg vanskelig å optimalisere på nesten 300 meters dyp. Den førti fot lange katamaranen er for liten og puslete. Båten ruller på bølgene, noe som går ut over presisjonen på sonaren.
- Hvis sonaren beveger seg bittelitt på overflata, gjør det store utslag flere hundre meter nedover, sier Adsen.
Arbeidskatamaranen Charmy - for ikke å si kameraten - har vendt snuten tilbake mot Mølnbukta igjen, mot grunnere farvann. Målet er å forbedre dataene vi allerede har registrert. Jo saktere båten kjører, jo flere ganger over samme område; jo bedre data gjenskaper sonaren. Charmy kjører straks medstrøms igjen, med land i Mølnbukta på styrbord – altså høyre - side.
Søket fortsetter vestover, noen hundre meter utenfor Margot Breviks hus; vitnet som så «noe» falle mot sjøen i 1977. Dybden her er 80 meter. Charmy gjør halvannen knops fart. Stemningen i styrhuset er fortsatt spent, men kanskje like mye resignert. Båten er så nærme land at det er fare for å ta ned i grunna.
- Hvis vi passerer over noe her, så vil det vises på skjermen, som noe som ligger mellom to fargenyanser, sier båtfører Adsen.
- Men vi skal jo være bra «lucky» om flyet ligger akkurat her.
Monitoren trekker opp tydelige streker, men søket er resultatløst - foreløpig. Det er likevel for tidlig å si hva slags hemmeligheter sonaren har samlet inn i løpet av dagen. Det vil ikke bli klart før etter tung og tidkrevende databehandling.
Etterbehandling
Klokken 14.30 blir søket innstilt. Charmy legger Mølnbukta bak seg, og gjør vendereis – foreløpig med like mange ubesvarte spørsmål som før.
- Det er en del jobb som må gjøres med å fjerne støy med avansert programvare. Så det er fortsatt håp, sier Adsen.
Det er samlet inn store mengder data, og disse skal nå etterbehandles digitalt for å undersøke om det kan skjule seg noe i det området vi har vært over. Området som er gjennomsøkt er i størrelsesorden 1200 x 500 meter; omtrent 0,6 kvadratkilometer. Målet for ekspedisjonen var to kvadratkilometer.
- Vi var litt uheldige med været som har ført til ujevn datamateriale. Ellers så har det gått greit, sier Adsen.
Det kan bli aktuelt med nye søk på et senere tidspunkt. Dagens søk ble forstyrret av uforutsette tekniske problemer og mye bevegelse i vannet på grunn av sterke havstrømmer og vind.
- Men nå skal vi renske opp dataen, så får vi se hva vi har.
Første del av søket er ferdig, men det betyr ikke at ekspedisjonen er over.
Piloten og flyet er kanskje borte, men mysteriet Olaf Ottersbo lever i beste velgående.
Les og se hele dokumentaren om Olaf Ottersbo her:
Svaret kan ligge i dataene – nye søk er ikke utelukket
Torsdag starter søket etter Ottersbo
Dette er planen for Ottersbo-søket
Nytt vitne melder seg etter 40 år: - Jeg så et fly styrte
Fosna-Folket og Norsk Havservice skal søke etter Ottersbo
- Jeg er 90 prosent sikker på at han ligger her
Her kan Margot ha sett Olaf Ottersbo styrte i døden
Olaf sitter fastspent, og cockpiten fylles med iskaldt vann
Forsvant på 40 minutter. Savnet i 40 år.