- Dette er min første gang på Ørland bluesfestival. Om arrangørene er fornøyd med den jobben jeg gjør, så kommer jeg igjen neste år, sier Egil Rudolf «Sixpence» Rasmussen.

Selv om det er første gang den bluesfrivillige er på Ørlandet, kjenner «alle» i bluesmiljøet ham godt fra før.

Sånn blir det når man møtes på festivaler år inn og år ut, forteller Sixpence.

- Ferdig med det

I april begynte årets bluessesong for Sixpence. Den røde bilen har vært land og strand rundt.

- I år har mye klaffet fint, og Ørland blues er den tolvte bluesfestivalen jeg er på som frivillig i år. Dette er kanskje den siste for sesongen. Vi får se, sier Sixpence med et smil.

Dagens og kveldens frivillige innsats er lagt ned, og det er på tide å kose seg med gamle kjente, å mimre om opplevelser man har opplevd sammen før, og stifte nye bekjentskaper på en ny festival.

- Det er alltid hyggelig å gjøre nye ting, å komme på en ny festival. Hvis det ikke er blues, så er det ikke en festival for meg. Ferdig med det, sier Sixpence under en av sine velkjente hatter.

En velkjent hatt markerer at en beskjeden bluesentusiast er på plass. Fra høyre sitter bluesgitarist Dan Smith og styreleder i Ørland bluesklubb Tor Hognes. Foto: Jakob Ellingsen

- Umulig uten

Styreleder i Ørland bluesklubb, Tor Hognes, forteller at det var rundt 28 frivillige i aksjon på torsdagen med kirkekonsert og opprigg for årets festival. På fredag var rundt 22 frivillige i aksjon, og lørdag er de opp mot 30.

- Vi er en frivillig festival. Hele bluesklubben er også frivillige. Det blir kanskje litt mange forskjellige oppgaver for litt for få hoder, men så lever vi for en festival som denne, sier Hognes.

- Målet er å gjøre en jobb. Noe skal de ha igjen for at vi tas vare på med mat, drikke og fantastisk underholdning. Seng ordner jeg selv, sier Sixpence.

Han forteller  at pensjonisttilværelsen gir ham mulighet til å gjøre det han vil, og da står mye blues på programmet.

- Blues er pensjonisttilværelsen min. Så enkelt er det. Barna er blitt voksne, og jeg kan sette meg bak rattet og kjøre dit bluesen er.

- Festivalen hadde vært umulig uten de frivillige. Det hadde rett og slett ikke funket. Sixpece er et forbilde hva gjelder dugnadsånd og hjelpsomhet. Han er virkelig et symbol på hva som driver bluesnorge rundt, sier Kari Engelund Mathisen, i styret i Ørland bluesklubb.

Jumper & Moe and Jimo Jambo band

Fredag kveld står Sixpence sammen med et par av de andre frivillige i salgsboden utenfor Yrjar, Ørland kommunestyresal. Denne flankerer portrettene av tidligere ordførere en bluesscene der publikum danser og hygger seg.

- Dette er en veldig sosial oppgave. Her møter man og snakker man med masse folk, sier Sixpence.

Det er heller ikke vanskelig å få med seg musikken fra den andre siden av gangen.

Sixpence har basen sin i Gardermoen. Det er et sentralt punkt å reise ut fra, men blueselskeren sverger til det røde kjøretøyet på tur.

- Det er blitt en del fantastiske opplevelser opp gjennom årene. Noen sjeldne ganger begynner en blueskveld med en artist som drar i gang så hele lokalet løfter seg. Så kommer nestemann på scenen og det løfter seg enda mer.

- Det skjer en gang i blant, og er ikke hverdagskost.

Og kanskje festivalens avslutningsdag kan bli nettopp en slik anledning for Sixpence. Etter bluesjamen der musikerne leker seg sammen i fri dressur tidlig på ettermiddagen, begynner konsertkvelden med nettopp Sixpence sin favoritt, Jumper & Moe flankert av Jimbo Jambo band.

Så får publikum se om det er plass under taket til at stemningen kan løfte seg stek for steg i det blueskveld blir bluesnatt.