- Det er ikke i denne fasen vi diskuterer om vi er for eller imot vern. Nå er oppgaven Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har fått å så mye kunnskap på bordet som mulig før regjeringen og Stortinget vurderer om de ønsker å verne området. Det er i neste fase, en fase to, diskusjonen for eller mot vern kommer, sier Miljødirektør Stein-Arne Andreassen i Fylkesmannen.
I sommer kunngjorde Fylkesmannen oppstart av verneplanarbeidet for Kråkvågsvaet-Grandefjæra-Bjugnfjorden i Ørland og Bjugn kommuner.
Det gjør at 141 kvadratkilometer med sjøområder, nesten det dobbelte av Ørland kommunes landområder på 74 kvadratkilometer, må behandles som om de er vernet før man eventuelt vedtar at området ikke skal vernes.
Vil verne område rundt Ørland og Bjugn som er dobbelt så stort som Ørlandet
Referanseområde
Miljødirektøren forteller de rundt 50 tilhørerne på informasjonsmøtet at det er rådgiver Carina Ulsund i Fylkesmannens miljøavdeling som er ansvarlig for utredningsarbeidet for det mulige verneområdet. Oppgaven er å kartlegge sjøområdene og fremskaffe så mye kunnskap som mulig før Fylkesmannen sender sin faglige vurdering videre til Miljødirektoratet som igjen sender arbeidet videre til Miljø- og klimadepartementet for Stortinget og regjeringen bestemmer om man skal jobbe videre med å verne området eller skrinlegge planene.
- Dette er ikke noe Fylkesmannen har funnet på, vern her. I 1995 kom forslag om Marin verneplan, med forslag på mange områder det kunne være mulig å verne. I 2004 ble forslagene kortet ned til 36 foreslåtte områder og dette er et av dem. Den foreslåtte grensen på området ble laget i 2004. Vi fikk en bestilling i april om å starte opp arbeidet med dette området, forklarer Ulsund.
Hun forteller at oppstartsmeldinger for 17 av de 36 områdene ble sendt ut i 2009, deriblant Rødberget marine verneområde, som ble opprettet i Rissa kommune i 2016.
- Områdeforslagene kan fungere som referanseområder, områder der man sammenligner liknende naturverdier med og uten menneskelig påvirkning. Mulige referanseverdier skal kartlegges, sier Ulsund.
10 prosent
Norge har forpliktet seg til å verne minst 17 prosent av vannområder på land, og minst ti prosent av kyst og havområder innen 2020 som del av Aichimålene, en internasjonal forpliktelse inngått i 2011.
- I dag er bare litt over to prosent av kyst og havområdene i Norge vernet. Vår internasjonale forpliktelse er ti prosent innen 2020, sier Ulsund.
På spørsmål fra salen, sier hun at hun tror det at det allerede ligger tre Ramsarområder kanskje kan ha påvirkning på om området vernes eller ikke.
- Dersom man sier nei til å verne ett sted, øker det presset på å verne andre områder dersom Norge skal nå forpliktelsene våre. Når vi forplikter oss gjensidig er det fordi vi har interesser i at natur tas vare på over hele verden. Jeg tror ikke noen her i dag er imot å beskytte Serengeti for eksempel. Vi må ta vår andel også. Det er fakta og ikke politikk, sier Andreassen.
Verdier
Representantene fra Fylkesmannen forteller at området som er foreslått vernet er lite påvirket av menneskelig aktivitet. Verneverdige verdier er knyttet til mangfoldige bunnforhold og rikt, og produktivt plante- og dyreliv i området.
I følge miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen, er det foreslåtte området på Fosen et av to områder i Sør-Norge med store arealer med sand- og mudderbunn. I tillegg er det korallområder ved utløpet til Bjugnfjorden og nordvest for Storfosna.
- Vi ønsker å verne det som er verneverdig. Kartleggingen av sjøområder vi har fått midler til fokuserer blant annet på å finne avgrensingen av korallområder, og hvor viktig ulike områder er for sjøørret og andre arter. Noen lurer kanskje på hvorfor man vurderer å verne kjedelig grå havbunn, men det er kjempeviktige og relativt uberørte områder, sier Ulsund.
Verneforslag for stort sjøområde: MdG: - God idé. FrP: - Legg ned Fylkesmannen.
Forbud
Miljødirektør Andreassen sier stort sett all av dagens aktivitet i området vil kunne fortsette som før, men hva som blir lov og hva som blir forbudt ikke er bestemt.
- Dette er prosesser i utvikling. Her gjelder det ikke å ta sorgene på forskudd. Ting som påvirker vannoverflaten, vannsøylen, grunnforhold, strømforhold og bunnforhold vil sannsynligvis ikke være greit, sier han.
Det kan være ting som havbruk eller oppdrett, utfylling og mudring, bunntråling, høsting av bløtdyr og tangskjæring som kan bli forbudt.
- Vanlig friluftsliv, ferdsel og bruk av båt, vedlikehold av eksisterende inngrep som havner og moloer og sannsynligvis pelagisk fiske vil være lov som før, sier Ulsund.
De to sier begge at ingen ønsker å verne områder der det er gjort inngrep, og at det kan være aktuelt å blokke ut områder for å utvide havner eller andre eksisterende anlegg slik at de ikke vil inngå i verneområdet.
Tror på vern
Kartleggingsarbeidet vil ta tid. Ulsund tror ikke det kan være aktuelt med vern før aller tidligst 2019 eller 2020. Men det er mange forutsetninger på veien dit, og det vil gjennomføres høringer dersom det blir bestemt at området vernes. Fylkesmannen ber om innspill til eksisterende menneskelige inngrep i området og andre mulige hensyn før 1. oktober i denne første kartleggingsfasen.
- Når man foreslår å verne så store områder blir jeg rett og slett nervøs. Dette vil båndlegge så og si alt av havområder i Ørland og ned i hovedgaten i et kommunesenter. Vi ser utfordringene Brekstad har hatt med vern av Brekstadbukta, sier Bjugn-ordfører Ogne Undertun (Ap) til forsamlingen.
Etter møtet understreker Ørland-ordfører Tom Myrvold (H) at Ørland og Bjugn samarbeider både administrativt og politisk for å få så mye gehør for lokale hensyn som mulig. Han oppfatter stemningen i møtet
- Det er helt åpenbart at Staten har lyst til å foreslå vern av dette området. Anbefalingen fra 2004 kommer lenge før kampflybasen ble lagt hit. Det kan man ikke se bort ifra. Jeg oppfordrer interessenter til å samarbeide og si sin mening. Jeg tror det er viktig at vi står sammen, sier Myrvold.