- Når jeg møter Nato er kampfly og overvåking over områdene rundt Norge temaet. Noen deler av Forsvaret sier at disse delene tar for mye av forsvarsbudsjettet. Det er ikke tilfellet, sier Anniken Huitfeldt (Ap).
Mandag besøkte komitélederen på Stortinget Ørland flystasjon for å møte Forsvarsbygg for å snakke om baseutbyggingen inne på det militære området, og status på situasjonen utenfor gjerdet.
Så dro hun rett videre for å snakke med gårdbrukere i og på grensen til rød støysone for å høre om hvordan baseutbyggingen påvirker dem.
Tydelige mål
Naturlig nok begynte programmet om baseutbyggingen på Ørland flystasjon. Arbeiderpartiet stilte mannsterke, med stortingsrepresentant Huitfeldt, fylkespolitiker, stortingskandidat og ørlending Kirsti Leirtrø, Bjugn-ordfører Ogne Undertun og Gunnhild Tettli i Ørland arbeiderparti.
Eiendomssjef Carl Oscar Pedersen i Forsvarsbygg kampflybase orienterer sammen med LOs koordinator ved Forsvarsbygg kampflybase, Roar Aas, om status for kampflybaseprosjektet og hvilke erfaringer man har gjort seg etter at rundt en tredjedel av investeringen i den nye flystasjonen er gjort.
- 3,0 av rammen på 9,8 milliarder kroner for utbyggingen på Ørlandet er gjort. I tillegg kommer investeringer på 4,2 milliarder kroner på Evenes, sier Pedersen.
Lederen for forsvars- og utenrikskomitéen på Stortinget ønsket å høre hvilke lærdommer man har gjort seg så langt i utbyggingen som det er viktig å ta med seg videre. Både til bygging av flystasjon på Evenes, men også til andre store statlige investeringsprosjekt.
- Det er ganske unikt å ha en LO-koordinator i prosjektet. Det er en håndfull prosjekter på landsbasis som har det. Det er mye nybrottsarbeid på nasjonalt nivå. Blant annet har vi et tett samarbeid med Skatt der vi får utvidede skatteattester fra de rundt 270 firmaene som har tatt del av utbyggingen. Der får vi sikret arbeidsforhold godt, sier Aas.
- En viktig nøkkel å ha med seg videre til utbyggingen på Evenes er at man må være tro mot målene i prosjektene. Målene i prosjektene må følges selv om det kan komme ytterligere ønsker, sier Pedersen.
- Man må følge opp det som står i kontraktene og håndheve krav om fagarbeidere, lærlinger og andre viktige forhold så de blir realisert, legger Aas til.
Status
Pedersen forteller at rundt halvparten av de omtrent 5300 innbyggerne i Ørland kommune vil berøres av støytiltak på en eller annen måte.
Per 8. august er 78 av 176 boliger i rød støysone innløst. 591 av i overkant av tusen boliger er befart med tanke på støytiltak og tiltak er beregnet for 516 av disse. Videre er tiltakene prosjektert for omtrent 285 av tusen boliger, og avtaler om hvilke støytiltak som skal gjennomføres er gjort for 166 boliger.
Det er inngått avtaler med entreprenør om gjennomføring av støytiltak på 106 av de boligene, og de resterende 60 er ute på anbud, forteller Pedersen.
- Mange problemstillinger er avklart. Vi er så vidt i gang med arbeidet rundt støy på gårdsbruk i den røde støysonen. Vi er veldig åpne for å diskutere alle mulige løsninger, sier han.
På anleggssiden kan Aas fortelle at det har vært totalt tre fraværsskader totalt i utbyggingen så langt på snart en million arbeidstimer med baseutbyggingen.
- Vi har nesten 400 sengeplasser i arbeidshotellet på innsiden av gjerdet. Det gjør at vi vet at alt er på stell og unngår at folk bor på hybler som ikke er godkjent. Det er viktig at det offentlige ikke bidrar til dårlige arbeidsforhold, men følger regelverket godt. Det er med på å sikre arbeidstakernes rettigheter og at skattepengene våre forvaltes forsvarlig, sier han.
Gårdsdrift i støysonen
Etter en omvisning for å se en liten del av byggeaktivitetene som pågår, gikk turen videre for å møte noen av gårdbrukerne som bor i eller like ved rød støysone.
Forsvarsbygg er etter reguleringsplanen for Ørland kommune pålagt å tilby innløsning av boliger i den røde støysonen. På de cirka 35 gårdsbrukene i rød støysone vil dermed Forsvarsbygg tilby å kjøpe boligene på gårdstunene, men ikke drifts- eller andre bygg.
- Gårdbrukerne har stått i dette i fem år, siden basevedtaket i 2012. Det skjer stor nyskapning i jordbruksnæringa, og det er ikke mulig å investere når fremtidssituasjonen er uløst. Dette må vi klare å finne gode løsninger på politisk, sier Leirtrø.
- Vår gård ligger så vi er to tideler innenfor den røde støysonen. Det verste er usikkerheten og at ungdommene ikke lenger snakker om hvem som skal overta lenger. Før kranglet de nesten åpenlyst om hvem som skulle få ta over, sier Torgeir Hoff.
Han forteller at gård og husdyr hadde ligget utenfor den røde støysonen om den lå rundt 50 meter unna.
- For oss ville det vært en løsning om vi fikk støyisolering ned til det nivået som gjelder for de i gul støysone.
Aller mest lyd
Lars og Anne Grete Hoøen forteller at deres gård som ligger midt i avgangssonen for flyene har noen av de aller høyeste støytallene som er beregnet fra de flygemønstrene de nye F-35 kampflyene skal fly etter.
- Vi ønsker å satse. Dette skal vi få til. Vi mener fint det går an å drive med husdyr og landbruk i rød støysone med noe tilpasning. Her i dag er vi tre forskjellige gårder som får mest ut av tre forskjellige løsninger, sier Anne Grete Hoøen.
Paret gjør nyinvestering med nytt fjøs for å erstatte det nedslitte båsfjøset med et robotfjøs med overvåkning av dyrene med flere videokameraer.
- For oss vil en god løsning være en avlastingsbolig vi kan benytte i perioder med ekstra mye flyging, som øvelser. Vi har stor drift og må være til stede i arbeidstiden. I perioder vi ikke kan bo på gården eller har behov for avlasting, er det viktig at vi kan overvåke dyrene med lyd så vi kan følge med skikkelig og dra til gården når det trengs, sier Anne Grete.
De to forteller at det har vært vanskelig å få støtte fra Innovasjon Norge og derfor vanskeligere å få bankfinansiering for investeringene på over seks millioner kroner som skal til.
- Vi har vært en kasteball mellom tre statlige aktører. Innovasjon Norge, Mattilsynet og Forsvarsbygg. Ære være Arbeiderpartiet og Kirsti Leirtrø og Arbeiderpartiet som tok vår sak politisk, har vi fått på plass støtte fra Innovasjon Norge og da har det løsnet. Nå får vi finansieringen på plass, men det har tatt lang tid, sier Anne Grete Hoøen.
- Finnes ikke liknende
Gunnhild Tettli (Ap), som sitter i kommunestyret i Ørland, sier hele kommunestyret i Ørland står sammen bak ønsket om å finne tilpassede ordninger for gårdbrukere som rammes av baseutbyggingen i tilknytning til at Norges nye kampfly stasjoneres på Ørlandet.
– Vi er nødt til å jobbe tverrpolitisk for å finne omforente løsninger. Disse tilfellene er så viktige at det er kjempeviktig at vi finner løsninger sammen. Hver situasjon er unik og derfor må vi se på løsninger som passer for den enkelte, sier hun.
Huitfeldt er opptatt av å snakke med gårdbrukerne, og får det travelt for å rekke hurtigbåten til Trondheim. Hun sier det er viktig å bli kjent med situasjonen personlig, og høre om hvordan det oppleves for enkeltpersoner å stå i støysaken med få avklaringer fem år etter basevedtaket.
- Vi må finne løsninger her. Det finnes ikke liknende situasjoner andre steder i landet, så presedens er ikke noe viktig tema. Det som er viktig at vi tar vare på den dyrkede marken. Her er det viktig at flere engasjerer seg for å finne løsninger. Jeg skal snakke med vår jordbrukspolitiske fagperson, Knut Storberget. Dette må løses på tvers av departementene og da er brede samarbeid og ulike faglige tilnærminger viktige, sier Huitfeldt.
- Jeg er imponert av de som vil satse og drive videre. Vi må få lagt til rette så det lar seg gjøre, sier Anniken Huitfeldt som så vidt rekker hurtigbåten til Trondheim.