– Diskgolf er lett å begynne med, det er ikke dyrt, og prestasjonsfølelsen kommer raskt, sier frisbee-entusiast Nils Arne Håland.
Kunsten er å stenge verden ute; blikket målrettet fremover. Lange, dype pust. Fingrene leter etter den riktige følelsen, det perfekte grepet rundt disken. Sakte, rytmisk, som i en dans, starter bevegelsen. Kroppen roterer bakover; først hoftene, så overkroppen, før han rykker til. Hoftene skyter fremover; armene forløses som en katapult og frigjør all kraft i én retning. Frisbeen gir fra seg et hvin idet den suser ut av den høyre hånda.
Lett å bli hekta
Fosna-Folket har blitt med Håland og Thor Bretting, kommunal representant i idrettsrådet, ut i det grønnkledte turterrenget ved Lerberen. Det er her Håland ønsker å sette opp Fosens første diskgolfbane.
– Man kan godt spille diskgolf samtidig som andre går tur i området, nyter parklivet eller gjør andre ting. Det handler om å ha litt folkeskikk og ikke kaste når det står noen foran seg, sier Håland.
Mellom buskene. Over hekken. Mot målet som står hundre meter unna; en kjettingkurv. Frisbeen, som er omtrent 23 centimeter i diameter, får framdrift og stabilitet av rotasjon og kraft.
– Jeg begynte med diskgolf i starten av 2016. En vennegjeng inviterte meg med på en tur. Det er lett å bli hekta når man ser disken fly hundre meter av gårde. Jeg har ikke fått spilt som mye i år, men det er mest fordi det ikke er noen bane her, på Fosen.
Vi skuer utover et spektakulært hull med vannhinder, inne i trollskogen. Målet, altså kurven, gjemmer seg bak noen trær. Frisbeen, eller disken, som den egentlig heter, daler fra høyre til venstre, og slår ned noen meter fra kurva.
– En bane består av kurver, som støpes i bakken, og områder for utkast. Det er gode muligheter til å få til en flott bane på Lerberen som kan by på utfordringer for de mest erfarne, men som også kan være en flott bane for de som aldri har spilt før.
Selv amatører kan kaste opp mot 100 meter på en god dag. De aller beste når lengder på over 150 meter. Hastigheten på disken idet den forlater hånden, og suser mot målet, kan komme opp i over 100 kilometer i timen.
– Alle kan kaste en frisbee. En runde tar er par timer. Man får gått masse skritt og det er en fin måte å komme seg ut på tur samtidig som man gjør en aktivitet. Men trenger ikke mer enn en frisbee eller to, til noen hundrelapper. Det viktige er å ha kurver å kaste mot.
Håpet er å få på plass en bane på Ørlandet, helst med ni hull. Håland har laget et forslag til en nihulls bane på Lerberen, som er oversendt kommunen. Området rundt Austrått camping er også nevnt som en mulighet.
Diskgolf
Fire tall på hver enkelt disk forteller hvordan diskene beveger seg i lufta. De ser kanskje like ut, men forskjellige egenskaper gir dem forskjellige bruksområder. I all enkelhet grupperes diskene i tre kategorier: Putter, midrange og driver. Putter går kortest, driver går lengst.
Idretten har et regelverk som minner mye om golf, men selve utførelsen er alt annet enn regelbundet. Til syvende og sist er det eneste som teller hvor mange kast du bruker på å få disken i kurva, og ikke måten du gjør det på.
Disken kan skrus mot venstre eller høyre. Den kan skippe (sprette) via bakken. Om du kaster overarm, underarm, sidearm (forehand) eller backhand kommer an på hindringer og hullets topografi. Disken kan til og med rulles mot kurva. Det stil- og betingelsesløse regimet gjør idretten nærmest fri for krav til at den skal utøves på «riktig» måte.
Idretten er en av Norges raskest voksende, og antallet baner har for lengst passert 150.
Pionéren
– Da jeg begynte med frisbee, i 1986, var det kun to baner i Norge, forteller Sune Wentzel (45), den norske frisbeepionéren fremfor noen.
Wentzels frisbeehistorie startet i Groruddalen i 1986, tre år etter at Norges første bane, Ekeberg Frisbeegolfbane, ble satt opp. Den første norske klubben ble stiftet i 1979, og heter Pancake Circle Limited. Etter initiativ fra klubben ble Norges Frisbeeforbund stiftet samme år.
– Det er ingen overdrivelse å si at interessen har eksplodert, sier den seksdobbelte verdensmesteren.
I løpet av elleve år vant han verdensmestertitler i fire forskjellige disipliner.
– Vi spilte hele tiden, mange timer om dagen. I helgene drev jeg med frisbee hvert våkne minutt. Det ble som en avhengighet, men vi tenkte aldri på det som trening.
– Ettersom det ikke er medlems- eller lisenskrav er det vanskelig å tallfeste og dokumentere antall spillere. Men et konservativt estimat, basert på tall fra de forskjellige klubbene, gjør at vi helt sikkert kan si at det er 25 000 aktive spillere i Norge, sier Wentzel.
Det gjør idretten til en av Norges femten største, større enn for eksempel ishockey, basketball og volleyball (basert på Norges Idrettsforbunds årsrapport fra 2014). Det er ikke bare i Norge interessen for frisbee har eksplodert. Også internasjonalt regnes idretten som en av de raskest voksende.
Politisk interesse
Diskgolf stiller ingen krav til lisens, det er ingen dyre medlemskap og ingen dresskode. I tillegg er det gratis å spille, og banen er alltid åpen. De ivrigste diskgolferne i landet spiller til og med på vinteren.
– Jeg liker tanken om å få til diskgolf på Fosen. Spørsmålet er de praktiske detaljene, og å finne en god måte å gjøre innkjøpet på, sier Bretting.
Han får en rask innføring av Håland, før han sikter seg inn på på den mobile kurva som er satt opp mellom trærne. Disken lander nesten akkurat der den skal.
– En typisk frisbeespiller er en som har sluttet med annen organisert idrett. Det er et morsomt paradoks, det er jo dét norsk idrett lurer på; hvordan skal vi greie å aktivisere disse som har sluttet med idrett? Det er slike folk som begynner å spille frisbee. Det er bare å sende dem til oss, så kan vi ta dem! sier Wentzel.
At veien inn i idretten er kortere enn i mange tradisjonelle norske idretter, mener Wentzel er en av hovedårsakene til at mange tidligere aktive utøvere gjenoppdager idrettsgleden i nettopp disksporten.
– Dersom dette innspillet hadde kommet i forbindelse med bolystmidlene, er det sannsynlig at et slikt prosjekt ville fått støtte. Dette dreier seg om bolyst og å gjøre det attraktivt å bo på Ørlandet. Det kan være et alternativ å ha noen kurver rundt Ørland sparebank arena og en større bane et annet sted, kanskje ved Austrått-stranden, på Lerberen eller et annet sted, sier Bretting.
– Jeg håper vi får til en diskgolfbane på Ørlandet. Det gjelder å se hvor og hvordan det kan bli best mulig, sier Bretting.
Nils Arne Håland har putteren i hånda; den er mykere og ikke like skarp i kantene som driveren. Teknikken er annerledes, men visualiseringen og prøvekastene er de samme. Tiden står stille mens disken snurrer de siste meterne mot målet.
Så rasler det i kjetting…