Egentlig kom Cierniak, i dagligtale tiltalt som Kasia, til Bjugn som turist. Her hadde hun tenkt å roe seg ned etter tre hektiske år i Bodø, men så bød det seg en sjanse til å drive hundepensjonatet på Slettvoll på Gjølga.

– Jeg var likevel uten jobb, så nå vil jeg gjerne prøve å drive hotell for hunder, sier den blide damen.

Flystøy

I Bodø bodde Cierniak på en campingplass like ved flyplassen. For den naturelskende bydamen var ikke dette det beste stedet å havne på når hun først skulle flytte til villmarksparadiset Norge. Nå har hun hørt at flybasen i nordlandsbyen er på flyttefot, og at aktiviteten skal legges til Ørland. Imidlertid er de få brakene fra jagerfly som farer over Gjølga å sammenligne med en fjert i forhold til flystøyen ved Bodøsjøen camping.

– Vi har naturreservater i Polen også, men det er stor forskjell fra hvordan det er i Norge. I Polen må en holde seg til bestemte stier, og en kan ikke finne ved og gjøre opp bål, sånn som i Norge. Det er mange restriksjoner. Samtidig ser det ut til at nordmenn behandler naturen mer forsiktig enn polakker, forklarer hun.

Hyttevandring

Et fenomen i Norge som Cierniak har lagt merke til, er at innbyggerne går fra hytte til hytte i fjellet. Hyttene er åpne og ubetjente, og de finner forsyninger der. Det de tar, betaler de med penger eller Vips. Folk stjeler verken mat eller inventar.

– Det hadde ikke gått i Polen. Det ville vært tomt for mat innen ei uke, og folk ville ødelagt inne i hytta, sier hun.

Campingvogn

Heimen til Cierniak har sia hun ankom Norge vært ei campingvogn. Bare det i seg sjøl kunne ha bidratt til å skremme mange nordmenn. I tillegg har hun bodd der sammen med landsmenn som arbeider i bygningsbransjen i Norge. Ei tid prøvde hun seg sjøl som bygningsarbeider. Da var jobben å legge himlinger i bygg.

– Det ble for tøft, så jeg måtte bare gi meg med det, sier hun.

Si har hun prøvd seg som kokk, men dette ble det slutt på da arbeidsplassen gikk konkurs. Dama er imidlertid nevenyttig nok, og nå holder hun på med planer om å få pusset hundegården og rommene som hundene skal bo i. Hun vil male opp og gjøre noen forbedringer her og der. Den store luftegården har et høgt og solid gjerde rundt, og hun mener den vil gjøre nytten sin. Her kan noen individer i gangen luftes uten at de sjenerer noen, mener hun.

Språket

Den dyreelskende polakken har som verter en svenske som snakker både norsk, engelsk og polsk og vertinna er polsk og snakker godt norsk. Det er et utmerket utgangspunkt.

Den mer eller mindre tomme bygninga på eiendommen fattet hennes interesse, og hun fikk vite at det her var innredet for å drive hundepensjonat. Cierniak elsker som sagt dyr. Hun forteller at hun var vegetarianer i tre år på grunn av dette. Nå er hun ikke det lenger, men hun kunne ikke tenke seg å ta livet av noe dyr. Kjærligheten til dyr omfatter i høgeste grad hunder og katter også.

– Mitt største problem med å flytte til Norge var at jeg måtte få tillatelse til å ta med hunden og katten min, forteller hun.