Floghavren har til og med fått en egen forskrift i Norges lover, som, kort fortalt, sier at den som oppdager floghavre på en eiendom han har driftsansvar for, plikter å bekjempe den.

Gode rutiner

Floghavren er til forveksling lik vanlig havre, men den har mer glisne risler og noe slappere greiner. Frøene sitter løsere på floghavren enn på vanlig havre. Den blir også høyere, så man kan se den stikke opp, men selvsagt kun når den har nådd full høyde. Så man må være forberedt på å bøye seg ned for å få fatt i den, for man må gå runder og ta den helt frem til treskinga.

-Ellers så er det gode rutiner som gjelder, sier Bernt Jørgen Stranden fra Ørland og Bjugns landbrukskontor.

-Vi vet at floghavren for eksempel kan spre seg med for dårlig rengjorte tresker. Man må også være særlig påpasselig nær grensa til naboen, og ved bekker og lignende. Fugler bidrar nok også til å spre floghavren.

71 millioner porsjoner havregrøt

Vi ble med Stranden på en utflukt for å se på den fryktede veksten, og på arbeidet som gjøres imot den.

-Området vi bor i er en meget viktig aktør innen kornproduksjonen i Sør-Trøndelag, erklærer Stranden, mens vi kjører gjennom åkrer av noe varierende kvalitet: Noen er fine, grønne og jevne, andre er gulere og mer ujevne – og innimellom stikker den fryktede floghavren opp.

-Ørland alene står for 12,5 prosent av kornproduksjonen i Sør-Trøndelag, 20.544 mål i 2016, fordelt på 85 bruk. I Bjugn er det mer fokus på krøtter, og landskapet gjør at kornproduksjonen er mer spredt, men også der har man 5026 mål, fordelt på 28 bruk, forklarer Stranden.

-Forholdet mellom bygg og havre her i Ørland kommune er i størrelsesordenen 80–20. Men min gode kollega Ingrid Hårstad regnet ut at dersom alt åkerlandet i Ørland og Bjugn hadde vært havre, vil min hatt nok til 71 millioner porsjoner havregrøt per år.

Utrettelig i kampen

På gården Hoff på Ørlandet møter vi Kjetil Schanche, som leier jorda her av tidligere driver Bjørnulf Hoff. Idet vi kommer er han ute med en svartsekk og søker igjennom åkeren sin etter floghavre, helt i henhold til forskriften.

Men det er nok først og fremst av egeninteresse at han gjør det: -Floghavren fortrenger de andre kornsortene, forklarer han.

-Gjør man ikke noe med den, så blir det ikke annet enn floghavre igjen til slutt, og da får man ikke stort å levere til mølla.

Han driver også med sprøyting, og sier at middelet som nå finnes fungerer bra. Men floghavren er en seiglivet fiende, hvis frø kan bli liggende i jorda i inntil ni år.

-Så jeg har ikke tenkt å slutte med å sprøyte og luke med det første, sier Schanche.

Ulike lag

Hoff er ett av hele 30 bruk på Ørlandet der floghavren er oppdaget, og den finnes også på tre bruk i Bjugn. Landbrukskontoret tar problematikken på største alvor, og i 20 år nå har de delt inn lokale gårdbrukere i ulike lag, med felles ansvar for kontrollen av ulike områder.

-Man kan jo gjøre noe litt sosialt av det, sier Stranden spøkefullt.

-Ta med kona, slekt og venner og litt smågodt, og ta det som en hyggelig trimtur. Jeg anbefaler å gå i kveldinga, når vinden har stilnet og man får den lave kveldssola over åkeren. Da er det lettest å få øye på floghavren. Så må man huske å ta skikkelig nedi for å få med rota og sideskuddene. Floghavren skal egentlig brennes, men får man den trygt nedi en svartsekk, så er man kommet langt.