Tjue hus har det blitt etter hvert i den lille landsbyen i hagen til Sørenget i Bessaker i Roan. «Byggmesteren» sjøl har syslet med dette prosjektet over lenger tid.

– Jeg er ikke noen snekker, men jeg får da til å sage av en planke og slå i noen spikre, sier han sjøl.

Modellbygging

De eldste bygningene i landsbyen til Søreng stammer fra tre til fire år tilbake i tid. Først gjorde han stabburet, så kom fjøset. Til stasbruk har han ei kirke som det er lagt inn lys i. På grunn av det elektriske tar han den kun ut når det er godvær. Dette bygget er for øvrig ikke noe han har bygd sjøl. Opphavsmannen skal ha vært en eldre mann som bodde på en aldersheim.

– Jeg fikk den av bestemora mi, forteller Søreng.

Humoristen

Roald Søreng ble født oppe i Rørvik i 1950, men forteller at han bare åttedager gammel kom til plassen Sørenget der han bor i dag. Her vokste han opp, og han gikk på skole i Bessaker. Som guttunge begynte han å spille trekkspill, og det hender fremdeles, når han er i det rette lune, at han plukker fram dragspellet og drar en vals.

Når Roald vokste til, reiste han i utenriksfart, og interessen for sjø og skip har han beholdt fram til i dag. Dessuten er han en ihuga fan av humoristen Arthur Arntzen og hans alter ego, Oluf i Rallkattlia.

Maler

Når det gjelder handverkerfagene, er Søreng mer fortrolig med maleryrket enn han er med snekringa. I ungdommen gikk han kurs og utdannet seg til maler.

– Jeg kan både male og legge gulvbelegg, forteller han.

En periode solgte han maling for Grip Malingsfabrikk i Kristiansund.

Dette med å lage minihus var noe han tok til før han var konfirmert.

– Da sluttet jeg, men nå har jeg begynt igjen, ser Søreng.

Heimehjelpa

Sekstisjuåringen har heimehjelpa Unni på besøk når Fosna-Folket er der.

– Henne har jeg kapra fra nabokommunen, sier Søreng skjelmsk.

Heimehjelpa pleier å komme noen dager i uka, og da pleier hun å ta med seg guttungen sin på elleve år.

– Unni og guttungen betyr mye for meg, sier Søreng.

I vinduet på stua står en modell av hurtigruteskipet Ragnvald Jarl. I et annet vindu står en færing han har bygd sjøl.

– Det er en fantasi. Den har jeg tatt rett ut av hodet, sier pensjonisten.

Ungkarslivet

Sammen med færingen står ei gild fiskeskøyte. Den har faren til Roald bygd.

– Da jeg var liten dreiv jeg og leikte med den slik at den ble ødelagt. Nå har jeg reparert den igjen, forteller han.

Interessen for sjølivet har også ført til at Søreng har båt, men han sier den har vært lite brukt de seinere åra.

– Men jeg har både båt og påhengsmotor, sier han.

Han forteller at livet ble ensomt etter at faren døde i 1988. Han lå på Regionsykehuset i Trondheim, og skulle opereres for prostata. Det ble komplikasjoner under inngrepet, og dermed gikk han bort.

Havet tar

Onkelen til Søreng gikk bort i et forlis i 1925. Det som skjedde var at en bråttsjø tok båten han var i.

Med åra har det blitt mange båtmodeller i stua hos Søreng. Flere av dem er hurtigruter. Spesielt skjebnen til hurtigruta Sanct Svithun som forliste 21. oktober 1962 har fascinert Søreng. Forliset inntraff på Folda utafor Nord-Trøndelag. Hurtigruteskipet fra Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD) grunnstøtte og sank ved Nordøyan fyr. Årsaken skal ha vært feilnavigering. 41 personer satte livet til i denne ulykka.

– Han som var styrmann om bord kom herifra. Jeg kjente ham ikke da han bodde her, men jeg fikk kontakt med ham seinere. Han bodde sørpå. Han er også død nå, men da jubileet for forliset ble markert i 2002 i Rørvik, fikk jeg lov til å være med, sier Søreng.