- En spøkelsesgrend tror jeg ingen politikere eller innbyggere ønsker. Jeg tror ørlendinger kan akseptere at 100 eneboliger rives, men ikke 30 gårdsbruk som forfaller uten bolighus. Sårene der hus rives og eiendommene blir til eng blir et mer nakent landskap. Driftsboliger som ikke vedlikeholdes og med gjenspikrede vinduer tror jeg ingen ønsker, sier Hans Kristian Norset, som er leder i Støygruppa Ørland.

Forsvarsbygg og støygruppa har hatt som mål å bli enige om rammene for hvordan de rundt 30 gårdsbrukene i rød støysone skal behandles før årets sommerferie.

Det har de klart, men lederen for støygruppa tror det trengs politisk hjelp for å unngå spøkelsesgårder i støysonen.

Generasjoner

Norset sier han tror det for mange vil være vanskeligere å vurdere innløsning av bolighusene på gårdstun i den røde støysonen enn andre boliger.

- Gårdsbruk har lange tradisjoner for tun der driftsboliger og hus har stått sammen. Hele familien, to og kanskje tre generasjoner har bodd på gården til samme tid. Det gjør at flere av gårdene har i hvert fall to boliger, sier Norset.

Han sier kulturen med å drive familiens gård før den leveres videre til neste generasjon i bedre stand en når man fikk den står sterkt på Ørlandet.

- Det har vært stor prestisje i å levere fra seg gården bedre enn når man fikk den. Om det er fordi mer er dyrket opp eller bygget ut. Det medfører at det er mange flotte bruk her.

- Vi har hatt en positiv utvikling etter flere møter. Vi er blitt enige i hvordan vi skal jobbe videre med gårdsbrukene. Det er i samsvar med den fremdriften vi avtalte for gjennomføringen i fjor. Det er kjempeviktig for Ørlandet og dem det gjelder at dette kommer på plass. Landbruk er viktig for Ørland og hele samfunnet, sier Olaf Dobloug, som er direktør i Forsvarsbygg kampflybase.

Boliger

Forsvarsbygg sitt mandat er å løse inn boliger eller tilby støyisolering til boliger i rød støysone. Dermed har organisasjonen ikke et mandat til å kjøpe hele gårdsbruk, men bare våningshus.

- Vi har to alternativ for boligene. Det er innløsning eller støyisolering. Der vi tilbyr å innløse boliger er det fordi Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) mener det er uegnet å bo der i fremtiden, sier Dobloug.

Det er i senere tid blitt klart at Forsvarsbygg også kan gi erstatning for næringsulempene det vil ha ikke å bo på gården man driver fordi flystøy gjør at man flytter.

- Det har vært to vanskelige ting å bli enige om rundt gårdsbruk. Det ene er undersøkelsene om støy for husdyr. Nå er vi i gode samtaler for å videreføre det arbeidet. Det har naturligvis også vært en diskusjon om ulempeerstatning ved å flytte fra gården. Der har Forsvarsdepartementet gitt oss lov til å gi en viss erstatning etter oppfordring fra Forsvarsbygg, sier han.

Spøkelsesgårder

Norset tror det i praksis vil bli stående igjen gårdstun uten bolighus som med tiden forfaller siden de ikke brukes. Han håper og tror at de fleste som i dag har gård vil drive videre, men spør seg om neste generasjon ønsker å ta over en gård som er tung i drift med mye ekstra reising.

- Strukturendringen i landbruket har gjort at det er behov for mindre arbeidskraft på hver gård. Mange har tatt seg en jobb ved siden av gårdsdrift. Andre har valgt bort husdyrbruk fordi det er tidskrevende, sier Norset.

- Det er vanskelig å tenke tanken på å drive en gård med husdyr på Uthaug med bolig på Ottersbo og reise frem og tilbake mange ganger for dagen. Selv om husdyrundersøkelser viser at det kan være mulig å ha husdyr der det er flystøy, kan plutselige støykilder som skaker opp dyrene gjøre at man er nødt til å bo på gården for raskt å se at alt er i orden etter overflyvning, sier lederen av støygruppa.

- Det vil være en forferdelig ødeleggelse av kulturarven om fly som kanskje er her i 30-40 år ødelegger kulturarven som er bygget opp over generasjoner. Dette er ikke reversibelt. Man kan ikke si etterpå at det var dumt å rive bolighusene så resten forfalt.

- Vi er i samtaler med Staten om det er mulig heller å rive gårdene helt og rydde tomtene så sårene gror igjen. Forsvarsbygg har vært ærlig og sagt dersom de skal ha vedlikeholdsansvaret vil de spikre igjen vinduer og dører for å forhindre hærverk. De vil ikke bruke bygningene og står derfor nederst på vedlikeholdslistene deres, sier han.

Olaf Dobloug fra orienteringen hans til kommunestyret i Ørland i slutten av april. Foto: Jakob Ellingsen

Like betingelser

Norset sier det har vært viktig for støygruppa og gårdbrukerne de forhandler for å få på plass like betingelser for alle gårdsbrukene slik at ikke de som inngår avtaler med Forsvarsbygg først eller sist får andre betingelser å forholde seg til.

To takster blir tatt av boligen på hvert gårdstun, en av en takstmann fra Forsvarsbygg og en av en takstmann fra gårdbrukerens part. Videre takserer begge også verdien på hele gården.

- Vi har lagt opp løypa slik at rundt en tredjedel av de 30 gårdsbrukene går i prosess som begynte i juni i år. Så er taksering ferdig før høsten og målet er at Forsvarsbygg og den enkelte gårdbrukeren blir enige i oktober, sier han.

Kriterier for støtte til næringsulemper ved å flytte fra gården er også standardisert etter driften på gården.

- Vi legger opp til like runder som begynner i juni til neste år og i 2019. Om flere ønsker å være med til neste år, er det plass til alle. Med andre boliger går forhandlingene kontinuerlig med den enkelte. Vi tror det vil være bra å begynne prosessen for gårdsbruk i juni for å ha tid til å tilpasse våronna til neste vår, sier lederen for støygruppa.

Politisk drahjelp

Støygruppa har laget en informasjonsbrosjyre for å få på plass en bedre løsning enn den Forsvarsbygg har lov til å tilby i dag.

I stedet for at Forsvarsbygg kjøper en bolig på et gårdstun, erstatter for næringsulempen og bruker penger på å rive boligen og fremtidig vedlikehold, og betaler dokumentavgift og en sats for flyttekostnader, foreslår Støygruppa og Ørland kommune følgende.

Forsvarsbygg kjøper en bolig på et gårdstun, men trekker fra en bruksverdi for boligen. De erstatter næringsulempen, men den blir mindre ettersom den tidligere eieren får bruke boligen. Flyttekostnader og dokumentavgift spares også. Boligeieren sier fra seg retten til støyisolering som Forsvarsbygg betaler siden de har akseptert enn innløsningsordning.

I regneeksempelet til Støygruppa, kan besparelsen være i størrelsesordenen 2 millioner kroner på et oppgjør som med dagens ordning koster eksempelvis 5 millioner kroner.

- Vi må ha politisk drahjelp for å på endret rammene til Forsvarsbygg så de har lov til å gjøre en sånn type avtale, sier Norset.

- Jeg er kjent med at støygruppa mener de har en alternativ løsning. Vi har hjemmel til to typer tiltak, innløsning eller støytiltak. I utgangspunktet ønsker vi å flytte eller rive boligene. Kommunens verneplan er til behandling i KMD siden partene ikke er blitt enige. Der vil en endelig avgjørelse komme. Det kan hende det kommer en slags avgjørelse for fremtiden for boligene på gårdsbruk fra KMD når de vurderer verneplanen. Det er opp til støygruppa om de vil prøve å påvirke politikere for å få endret på de rammene. Vi ser frem til at saken blir avgjort, sier Dobloug.

Statssekretær

Torsdag møter Norset statssekretær Øystein Bø (H) i Forsvarsdepartementet.

- Jeg skal ta opp en del av denne problematikken der. Det blir spennende. Mitt inntrykk er at statssekretæren holder forsvarsministeren godt oppdatert. Det er viktig å få innblikk i hvilke rammer departementet forholder seg til og mulighetsrommet, sier han.

- Det er valg i år. Det er kanskje ikke så dårlig tidspunkt å prøve å vise politikerne at det er muligheter for en bedre løsning for lokalsamfunnet, som også er billigere for Forsvaret, sier Hans Kristian Norset.