I Brekstad havn har det i noen dager ligget ved kai en fremmed båt. Det er ikke en hvilken som helst båt. Det er en båt full av rusmisbrukere.
Nei, vent. Full av tidligere rusmisbrukere.
Veien tilbake
Hvert år tøffer kaptein Øyvind Arntzen ut fra havna i Sarpsborg med det samme formålet: Å vise vei. Siden han selv fant veien, har han vært med på reisen til mange andre. Veien tilbake til samfunnet etter mange år med rus og kriminalitet.
– Det har aldri vært så vanskelig å bli rusfri som nå.
Sammen med mannsakpet har han valgt sjøveien for å finne veien tilbake til livet.
Hvilken sjøvei kapteinen peker ut, er ikke det relevante. Det relevante er at mannskapet finner en trygg, rusfri havn når de vender hjem. Statistikken viser at dét har mange av Arntzsens mannskap gjort; og flere skal det forhåpentligvis bli.
– På båten er det totalforbud mot all slags rus. Det er det eneste kravet vi stiller.
Som kaptein på balja har Arntzen blant annet vært på tur til Færøyene, Skagen i Danmark, Shetlandsøyene. Denne gangen går ferden fra Sarpsborg til Stavanger, via vestkysten, opp til Trondheim og Brekstad, og tilbake igjen, via mange av de flottene fjordene i Vest-Norge.
– Målet er at avholdet skal fortsette også etter at de kommer tilbake. Først rusfri, så nykter.
Arntzen startet foreningen «Alle skal bli rusfri»
Totalforbud mot rus
Arntzen sitter bredbeint på fremste dekk. Mellom beina ligger en vibrerende mobiltelefon, som får jevnlig tilsyn. I høyre hånd har han en rykende kaffekopp. I den venstre en sigg.
– Det lønner seg ikke å prøve å slutte å røyke samtidig som man prøver å bli rusfri, sier han mellom puffene.
Seks av mannskapet, som sitter på hagestoler rundt ham, forsyner seg grådig av hver sin rykende nikotinpinne. De er alle i samme båt - bokstavlig talt. Flere av mannskapet som mønstret på i Sarpsborg, kom rett fra tung rus; fra fengsel, mislykket rusbehandling og et tøft liv med mye motstand.
Noen tok seg ei stripe eller satte et skudd rett før de spaserte opp landgangen.
– Jeg tror alle mennesker kan bli rusfrie. Alt handler om motivasjon; og å slutte å skylde på andre omstendigheter. I dagens samfunn har det har blitt for enkelt å legge seg ned og bli et offer.
«Bergvåg»
Tom (51) er med «Bergvåg», som båten heter, for første gang. Kroppens hans er full av tatoveringer. Det tøffe utseendet hans lyver ikke. Han har vært rusa i 38 år og i fengsel i 33.
– Øyvind er den eneste som ikke har snudd ryggen til meg. Jeg har falt mye, men det må man få lov til. Da jeg falt forrige gang, kom Øyvind bort til meg. Han sa: «jeg så den komme», og så inviterte han meg med på tur. Jeg har det så bra på denne båten, og jeg er veldig takknemlig for at jeg får så masse frisk luft, sover godt, spiser god mat og får mye kjærlighet.
Årets tur skal etter planen vare i 31 dager. Mannskapet gjør alle oppgaver på båten selv, samtidig som de må håndtere andre problemer som de vet dukker opp i forbindelse med rusavvenning.
– Vi rullerer på arbeidsoppgavene. Det er nattvakter, frokost, oppvask, vask av fellesareal, middag og arbeid med maskinen.
Mannskapet består av begge kjønn. Mannskapets yngste er 15 år. Den eldste er 67. Arntzen har kystskipssertifikatet. I tillegg er en skolert maskinsjef nyttig å ha med seg. Det øvrige mannskapet - de er 17 totalt - er ufaglært, og får en bratt læringskurve.
Problemet
Til sammen har de prøvd mye av det som fins av rusmidler.
– Problemet er ikke rusmidlene. Det er i hvorfor man ruser seg, at problemet ligger, sier kapteinen, til samtykkende nikk fra de andre. Mer sympati er ikke svaret. Dette er folk som har opplevd mye, folk som tåler motgang.
Arntzen har vært rusfri siden 2000. Sommeren 2004 fikk han tak i skøyta og startet foreningen «Alle kan bli rusfri». Siden har han vært på lignende turer hvert år. Over 300 rusmisbrukere har siden mønstret på båten.
– Den skulle ut av fiskeridrift. Forutsetningen for å overta den var at den skulle benyttes til foreninger og lag.
Kapteinen nevner spesielt årene 2011 og 2012 som oppsiktsvekkende. 77 av de 85 som var med på tur de årene er fortsatt rusfrie.
Mange av mannskapet har forsøkt å bli rusfrie gjennom behandling og støtte via offentlige institusjoner. Basert på egne og andres opplevelser, er det en sak de har sterke meninger om.
– Fagfolk skulle vært opplært på en annen måte, slik at de kunne fått bruke fagkompetansen sin bedre og mer effektivt.
– Den beste behandlingsmåten er når tidligere rusmisbrukere jobber sammen med fagfolk. Fagfolk snakker for mye om ting de har for lite peiling om.
– Slutt å snakk om rus. Snakk om livet.
– Rusen er det eneste en misbruker nekter å gi slipp på. Da er det et problem at rusen er det eneste fagfolkene snakker om.
Øvelse i det som kommer
I 2017 har prosjektet fått en oppsving. Det er den ekstra økonomiske støtten som gjør at de kan reise langs hele norskekysten. Fra Gjensidige-stiftelsen mottok prosjektet 1 380 000 millioner, i tillegg til 300 000 kroner i lokal støtte.
– Tidligere har vi ikke hatt råd til å kjøre så mye i Norge. Prisen for diesel er dobbelt så høy her. Men nå ordna det seg! sier Arntzen.
15. juni forlot «Bergvåg« kaia i Sarpsborg. Før de ankom Ørland natt til fredag 23. juni, har de vært innom Haugesund, Florø, Måløy, Kristiansund og Trondheim.
Turen er en øvelse på det som venter dem når de kommer tilbake.
– Poenget er å løse alle problemer underveis, med den kompetansen vi har. Det blir en del av dem på en tur som er nesten tre tusen nautiske mil lang.
– Man kan stikke av fra NAV-kontoret. Men ute på havet, på båten, kan man ikke rømme fra problemene. Vi må løse dem her og nå. Det er sannheten man prøver å rømme fra.
Stillhet, følelser og kjedsomhet nevnes som årsaker der rus velges som desperat utvei. På båten får mannskapet god trening i å mestre disse utfordringene.
– Å kjede seg er god trening for oss. Det er dét vi ikke får lov til i avvenningssystemet. Veien tilbake til samfunnet, til jobb og «det normale» er lang, og tar tre år - minst. Denne turen er starten, noen prosent. Å bli nykter er mye mer enn ikke å ruse seg, sier Arntzen.
Og alle kan faktisk bli rusfri på båten.
– Hvem som helst kan bli med. Det er bare å ta kontakt. Alle er velkomne.
Fra vugge til havn
Kapteinen sammenligner opplevelsene han får av å være på båten med noe veldig nært og kjært.
– Jeg sover utrolig godt på båten. Jeg kommer ikke nærmere mors mage enn når jeg legger meg i køya. Da vi var barn visste vi ikke hva frykt og bekymringer var. Hos mor var jeg trygg. Hun vugget meg i søvn. Slik føler jeg det her også.
– Her er det Øyvind som vugger oss i søvn, sier gjengen med latter og store smil.
Fra baugen på «Bergvåg» ser det rusfrie mannskapet lyst på fremtidsutsiktene. I løpet av helga tar de fatt på den lange sjøveien hjem; til en rusfri havn.
– Utsikten har alltid vært der, men det er ikke alltid vi har evnet å løfte hodet opp fra bakken, og se den.
Mens båten ligger i havn i Sarpsborg arrangerer de både AA (anonyme alkoholikere) - og NA (anonyme narkomane)-møter, hver onsdag og fredag, om bord i båten. Følg mannskapet på Facebook-gruppen «Foreningen «Alle kan bli rusfri».