- Krigen preget Ørland totalt. Folketallet ble firedoblet. Det var et sted mellom 13 og 16 000 personer som bodde i Ørlandet. Landet var ikke til å kjenne igjen når tyskerne kom. Det var en grusom historie etter norske forhold. Historien må vi ikke glemme, sier Arnt Tore Andersen ved minnesmerket for jugoslaviske fanger på Austrått.
Ørlendinger og en delegasjon fra Den norske forening i Serbia brukte dagen på å besøke minnesmerkene på Hovde, Austrått og kirkegården in anledning minnesmarkeringen for at det er 75 år siden de første jugoslaviske fangene kom til Norge.
640 fanger
Den 7. oktober 1942 kom den første av tre grupper med jugoslaviske fanger til Ørland. Totalt var det 640 partisaner som støttet Tito som ble internert i leiren på Ørlandet.
Av dem vet vi at 65 døde i selve leiren, og 76 forsøkte å rømme. 16 greide å komme seg til Sverige mens de resterende 60 vet man lite om skjebnene til.
- Vi vet at noen av de som forsvant ble henrettet i Falstadskogen. Men vi vet ikke hvor mange det er, sier Andersen, som har skrevet tre bøker om fangene på Ørlandet.
Landet rundt
Totalt var det rundt 4400 jugoslaviske fanger som ble sendt til leire i Norge. Da de første kom i 1942 ble de behandlet meget dårlig, og det var i det tidsrommet fanger prøvde å rømme fra leiren på Ørlandet, og også da fanger omkom i leiren.
Utover i de første månedene av 1943 ble fangene, som i hovedsak kom fra områder som i dag ligger i Serbia, endelig behandlet på lik linje med krigsfanger og fikk dermed mindre umenneskelig behandling.
- Vi reiser rundt i Norges fylker og kommuner for å se hvordan våre norske venner tar vare på kirkegårder og minnesmerker. Vi samler mennesker og bilder. Det er viktig å passe på minnene så vi ikke glemmer historien, sier Dragan Markovic, som er generalsekretær for venneforeningen Den norske forening i Serbia.
Alle navnene
Markovic forteller at en historiker arbeider med å finne frem så mange av navnene på de jugoslaviske krigsfangene som mulig, og også å gå systematisk til verks for å finne ut hvor de omkomne er gravlagt.
- Vi søker ny kunnskap for å dokumentere så mye av historien som mulig for etterkommerne. Det er stor interesse i Serbia hos barnebarn og oldebarn for å finne ut hva som skjedde med deres forfedre, sier Markovic.
- Vi prøver å finne alle navnene og å få greie på så mange av historiene som mulig så vi kan ha med den kunnskapen videre til de utstillingene og museene som finnes i Serbia for å minnes denne historien, sier han.
Nye historier
Ørlandsordfører Tom Myrvold (H) sier det er rørende å se engasjementet rundt å minnes de man har mistet i krig og konflikt.
- Det har kanskje litt med yrkesbakgrunnen min å gjøre at jeg ser hvor styr betydning dette arbeidet har, sier den tidligere offiseren.
- Jeg må si enkelte andre nasjoner, som våre serbiske venner, har enda større tradisjoner for å markere krigsfangene sine.
Ordføreren forteller at det er viktig med de personlige møtene, der nye historier kommer frem som man ikke var klar over, selv 75 år senere.
- Jeg er veldig glad for å se ørlendinger dele sine historier med de tilreisende. Ved hvert av stedene vi har markert sammen i dag er nye historier kommet frem som andre ikke har vært klar over. Dette er en tid som har preget historien til Ørland i aller høyeste grad, sier Myrvold.
Bølgende interesse
Andersen husker tilbake til barneårene da han som guttunge sprang rundt i området rundt leiren og så de jugoslaviske fangene hver dag.
- Det er viktig å ha skrevet ned mange av historiene fra samtalene med fangene selv. Interessen for akkurat denne historien går i bølger blant ungdommene. På grunn av 75-årsmarkeringen er vi inne i en bølge med voldsom interesse nå. Mange ønsker å vite om sitt steds historie på godt og vondt, sier Arnt Tore Andresen.