I 2004 bestemte Arbeidstilsynet at normen for kontorarbeidsplasser, også for lærere, skal være på minimum 6 kvadratmeter. Kontorarbeidsplassen per lærer ved Botngård skole har i snitt vært på mellom 2,6 og 3,3 kvadratmeter.
– Det betyr at arealet på lærerarbeidsplassene ved Botngård skole ikke har tilfredsstilt normen verken før eller etter 2004, sier Ole Edvard Antonsen, leder i Utdanningsforbundet i Bjugn.
Det er tretten år siden.
Arealmangel
Botngård skole ble i utgangspunktet bygd for litt over 350 elever, men har i dag nesten 550 elever. Arealmangel er en stor utfordring, for både elever og lærere, og settes i sammenheng med høyt sykdomsfravær. Kommunen planlegger å bygge ny skole, men prosjektet er ennå ikke engang på planleggingsstadiet.
– Lærerne og andre ansatte i Bjugn fortjener gode arbeidsforhold som ikke er sykdomsfremkallende og som gir et godt arbeidsmiljø, sier oppvekstsjef i Bjugn kommune, Kjetil By Rise.
– Skolen er for liten med for store elevgrupper
På bakgrunn av behovet for større skole og mer areal, ble det utnevnt en arbeidsgruppe, på oppdrag fra Bjugn kommune, som skulle undersøke mulighetene for å utbedre kontorplassene ved skolen. Denne rapporten ble lagt frem for kommunestyret tirsdag 20. juni.
– Vi har kommet frem til fem alternativer, og det var enstemmig vedtatt innad i arbeidsgruppa om å gå for denne løsningen. Med den nye løsningen vil lærerne få i underkant av 4 kvadratmeter, sier Rolf Roodbol, driftsleder kommunale bygg i Bjugn kommune.
Mer møbler, ikke areal
Med «denne løsningen» mener arbeidsgruppa et alternativ hvor eksisterende areal skal utnyttes og endres. Samtlige arbeidsplasser vil i tilfelle få nye kontorstoler, pult og skap; definert som en grunnpakke.
– Tiltaket som settes i verk i perioden sommer-høsten 2017 består av omorganisering innenfor dagens bygningsmasse og anskaffelse av nye kontormøbler til samtlige undervisningspersonale. I tillegg skal det gjøres kosmetiske og organisatoriske grep som legger til rette for et godt arbeidsmiljø. Arbeidsplassene vil ikke tilfredsstille anbefalt areal på 6 kvadrat. Løsningen vil være aktuelt å bruke frem til en ny ungdomsskole er på plass, sier Roodbol.
Det får lederen i Utdanningsforbundet til å reagere.
– Jeg er sterkt bekymret for den valgte løsningen. Forslaget som her er lagt frem kan ikke Utdanningsforbundet og dets medlemmer støtte i det hele tatt, sier Antonsen.
Utdanningsforbundet har tidligere signalisert et sterkt ønske om å sette opp et tilbygg - form av en brakkerigg - for å tilføre skolen sårt tiltrengt areal. Dette var et dyrere alternativ enn arbeidsgruppas anbefaling.
Definisjonsspørsmål
Det var et vedtak i kommunestyret 6. juni 2017 som bestilte en utredning om lærernes kontorfasiliteter. Her kom det fram flere faktorer som gjør at dagens arbeidsplasser ikke tilfredsstiller behovene. Deriblant areal, men også møbler.
Vil selge aksjer for 150 millioner for å finansiere ny skole
Arbeidsgruppa består av oppvekstsjef, rektor, verneombud, tillitsvalgte og kommunalt ansatte ingeniører (anlegg og drift).
– Arbeidstilsynet anbefaler at enhver arbeidsplass skal være 6 kvadratmeter, men stiller ikke krav, sier Roodbol. (…) Det var enighet i arbeidsgruppa om at en løsning innenfor dagens bygg var godt nok. Det presiseres at også lærerne var representert i gruppa. Lærerne prioriterte heller mer areal til undervisning enn til kontor, skriver Roodbol i en e-post til Fosna-Folket.
Arbeidsgruppa og Utdanningsforbundet refererer begge til samme arbeidsplassforskrift, men tolkningen av denne er helt forskjellig.
– Vi kom fram til at en arbeidsplass mindre enn 6 kvadratmeter kan godkjennes med god tilrettelegging (kompenserende tiltak). I loven står det at arbeidsplassen bør ha 6 kvadratmeter. Det er det viktige her; bør. I og med at det var enighet i arbeidsgruppa har vi valgt å fravike fra normen, sier Roodbol.
– Mine arbeidsplasstillitsvalgte var ikke enige i å fravike normen. De ble bedt om å signere på referatet, men nektet på bakgrunn av at disse kontorarbeidsplassene ikke er tilfredsstillende, sier Antonsen.
Bør eller skal?
Heri ligger stridens kjerne.
– Forslaget fra arbeidsgruppa legger opp til arbeidsplasser som har mindre areal enn normen fra før 2004. De forhold arbeidsgruppa beskriver som kompenserende tiltak er ikke i henhold til Arbeidstilsynets tolkning av forskriften, mener Antonsen.
Mens partene krangler, kan man spørre seg om én ting: «Hvorfor inviteres ikke Arbeidstilsynet inn på banen for å avgjøre tvisten, slik at fokuset kan holdes på å utbedre skolens manglende fasiliteter?»
– Hvis Arbeidstilsynet hadde sett på dette, tror jeg ikke løsningen hadde blitt godkjent, sier Antonsen.
– Det er ikke naturlig å spørre Arbeidstilsynet om å se på dette, da bygget allerede er godkjent og ikke må omsøkes eller godkjennes av Arbeidstilsynet, sier By Rise.
– Det holder ikke at bygget er godkjent. Arbeidstilsynet har også ansvar for tilsyn med arbeidsforhold i eksisterende bygninger, og kravene har jo endret seg en del siden skolen ble bygd, sier Antonsen.
For ordens skyld; Botngård skole ble bygd i 1964, og totalrenovert i 2005.
Hva nå?
Etter at både Utdanningsforbund og arbeidsgruppe fremmet sin sak, ble sakens videre gang drøftet av kommunestyret.
– Jeg syns det er uheldig at det blir presset gjennom en løsning nå, som de ansatte er misfornøyd med. Jeg tror det er lurt å ta et nytt møte. Det er bedre å ta en ekstra runde, og komme frem til riktig slutning, enn å kjøre på med prosjektet og ende opp med et dårlig resultat, sier ordfører Ogne Undertun (Ap).
Ordførerens innspill fikk bred støtte fra det øvrige kommunestyret.
– Jeg er enig med ordføreren. Arbeidsgruppa bør møtes på nytt for å diskutere hva som har kommet frem i rapporten, og fagforeningens konklusjoner, sier Per Odd Solberg (Bygdalista Bjugn).
Skal lærerne ved Botngård skole få glede av en utbedret og større arbeidsplass allerede til høsten, begynner kommunen å få svært dårlig tid.
Bakgrunnen for saken er et forslag om en økning på 2,5 millioner kroner på investeringsbudsjettet til oppgradering av lærerarbeidsplasser.