- Feltprestkorpset eksisterer for å styrke og støtte soldatene i all deres aktivitet. I fredstid, i krise, og i krig er det alltid en del av soldatprofesjonen å tenke etisk. Hva er det jeg gjør og hvordan skal jeg være trygg og sikker på at jeg kan leve godt i og etter tjenesten, sier feltlivssynshumanist Ida Helene Henriksen.

I februar fikk feltprestkorpset sin første imam. Nå har de også fått sin første humanist.

Samtalepartner

Henriksen har bakgrunn som filosof, og har videreutdanning i filosofisk praksis og filosofisk samtale.

Hun søkte på den mye omtalte stillingen som feltlivssynshumanist fordi hun er opptatt av å samtale med folk om etikk og eksistensielle utfordringer i hverdagen. Hun sier hun synes muligheten til å støtte soldater gjennom samtale og andre former for ivaretakelse virket både spennende og ikke minst givende.

- Min jobb er blant annet å være en samtalepartner og skape en arena for refleksjon. En viktig del av jobben er å undervise i etikk i en militær setting. Mitt ønske er å bidra til å øke den etiske bevisstheten, å trene i etisk og moralsk drilling, at etikken sitter i kroppen som en selvsagt del i det å være soldat. I Forsvaret kommer man borti viktige valg og utfordringer man ikke møter på den samme måten i en sivil livsstil, sier Henriksen. Det krever høy grad av etisk refleksjon for å handle moralsk, og det er ikke noe man noen gang blir ferdig med. Etikk er en kontinuerlig prosess, sier Henriksen.

Seremonimester

I dag er det omtrent 55 prester i feltprestkorpset, en Imam og en feltlivssynshumanist. Forsvaret har tidligere sagt at det sannsynligvis vil komme flere feltlivssynshumanister med Human-etisk forbund som tilsynsorganisasjon etter hvert.

Henriksen sier hun vil være innom Ørland flystasjon i jobben med ulike mellomrom.

- Jeg er med på å utvikle humanistiske ritualer og seremonier til bruk i forsvarssammenheng. Hvis noen dør i et internasjonalt oppdrag og ønsker, eller de pårørende ønsker en humanistisk seremoni ved båremottak, da skal vi tilrettelegge for det. Forsvaret tilbyr mange ulike seremonier og markeringer, og nå skal vi også bidra med å sette et humanistisk preg på disse.

Chaplain

Tradisjonelt har den norske kirkes prester vært profesjonen som har ivaretatt livssynsoppgaver og samtalene i samfunnet.

- På engelsk er rollebetegnelsen chaplain. Det er en representant for ulike tros- eller livssyn som ivaretar de åndelige og eksistensielle behovene til mennesker i offentlige institusjoner, som fengsler, sykehus og Forsvaret. Det betyr at det det finnes humanist chaplains, muslim chaplains, protestant chaplains, jewish chaplains. I Nederland har det vært en av de viktigste oppgavene for det humanistiske forbundet å støtte soldater siden det fikk den oppgaven på 1950-tallet, sier feltlivssynshumanisten.

- Alle mennesker har eksistensielle behov. Vi har alle følelser, opplever kriser, og moralske dilemmaer i våre liv. Derfor er det viktig at alle får et tilbud om hjelp til å mestre sitt eget følelsesliv, til å kunne bearbeide vanskelige ting, eller reflektere over etiske utfordringer. Feltet er i utvikling, sier Henriksen.

Sjef for felprestkorpset, Alf Petter Hagesæther, leser innsetelsesbrevet til Ida Helene Henriksen i en høytidelig seremoni i Ørland kultursenter. Foto: Jakob Ellingsen

Ikke å trøste

Flere forbinder kanskje feltprestkorpset med noen som gir trøst når de har behov for mental støtte. Gjennom fire og en halv måned i arbeid sammen med prestene og imamen i feltprestkorpset, beskriver Henriksen oppgaven på en annen måte.

- Det kommer jo an på hvordan man forstår trøst. Slik jeg ser det er ikke jobben og oppgaven til feltprestene først og fremst å gi trøst. Jeg opplever heller ikke at det er det de gjør. Jobben til alle oss i feltprestkorpset er å møte mennesker der de er med de utfordringene de har. Vi lytter og er til stede. Vi skal tørre å være sammen med noen som føler på tung sorg uten å si at det går vekk, sier hun.

- Hva gjør sorg med meg? Hvordan kan jeg finne aksept i mitt eget liv for hvordan ting er og føles nå? Det er krevende å bearbeide det som skjer spontant i våre sinn. Vi skal være samtalepartnere for alle i Forsvaret som ønsker å snakke om de større spørsmålene eller de små tingene, sier Henriksen.

- Men så klart, hvis noen er lei seg og trenger en klem, får de jo det.

Følelseslivet

Konkurransen om oppmerksomheten er stor i dag. Mange hører på radioen når man kjører bil, har musikk på øret under trening, er raske til å ta opp mobilen hver gang det ikke skjer noe rundt oss. Kanskje noen av oss alltid fyller oppmerksomheten med ting som skjer så vi aldri er alene med følelsene og tankene våre?

- Jeg tror vi får usunne liv og dårligere helse om vi ikke forstår vårt eget tanke- og følelsesliv. Følelsene kan ingen ta vekk fra deg. Vi kan ikke alltid bestemme hva vi skal føle selv. Men vi kan øve oss i hvordan vi forholder oss til det vi tenker ellerføler.Jeg håper det i praksis ikke blir forskjell på om en soldat går til meg som feltlivssynshumanist eller en prest, sier Henriksen, sier Henriksen.

- Samtidig ønsker jeg at alle velger å snakke med noen de har tillit til. Feltprestkorpset vil treffe og være der for alle soldatene. Det skjer endringer i samfunnet. St. Olavs hospital i Trondheim har ansatt en sykehushumanist. Jeg håper alle de som ikke har villet snakke med feltpresten vurderer å snakke med meg, sier hun.

F.v: Ida Helene Henriksen og generalsekretær Kristin Mile i Human-etisk forbund, hører Gunn Berit Tangen lese et dikt i det Forsvaret får sin første humanist i felten. Foto: Jakob Ellingsen

Lokale ressurspersoner

Veien blir litt til for landets første feltlivssynshumanist mens hun går. Oppgaven er nå å prøve å finne de gode løsningene for å styrke forsvarets støtteapparat for sine ansatte i tjeneste.

Ørland flystasjon er en stor base, og den er i ferd med å bli enda større. Henriksen sier det er viktig med et godt samarbeid og et sterkt lokallag i Human-etisk forbund på Fosen.

- Humanisme er godt forankret på Fosen. Det militær-sivile samarbeidet er til stede. Det er ressurspersoner for meg her også. En lokal major er aktiv i lokallaget og det er mange spennende filosofiske aktiviteter vi kan benytte oss av, sier Henriksen.

Leder for Human-etisk forbund på Fosen, Gunn Berit Tangen, sier hun tror seremonier er mye viktigere enn mange tror. Hun har selv vært aktiv som seremonimester for navnefester og liknende i 20 år.

- Det er noe med spenningen mellom nærhet og distanse når man har en offentlig markering. Feiring og markering der bare familien samles er veldig viktig. Offisielle markeringer der også det. Det er noe symbolsk og også noe avsluttende ved det, sier Tangen.

Symbolsk

Når et samlet feltprestkorps har sin første militære seremoni med humanistisk livssynsgrunnlag og humanistisk preg på Ørlandet, er symbolikken neppe tilfeldig.

Generalsekretær Kristin Mile i Human-etisk forbund sier det er en milepæl for humanister i Norge i det Henriksen settes inn som feltlivssynshumanist. Sjef for feltprestkorpset, Alf Petter Hagesæther, sier det skjer på et historisk sted.

- Jeg tror mye henger sammen med rollen Ørland har i norsk forsvarspolitikk. Jeg tror ikke det er uten grunn at hele feltprestkorpset har hatt samling her. Jeg tror bare vi ser en flik av fremtiden, sier Gunn Berit Tangen.