Tirsdag ble tertialrapporten for årets fire første måneder offentliggjort av Bjugn kommune.

Ordfører Ogne Undertun (Ap) og rådmann Emil Raaen er godt fornøyde med tallene.

– Pilene peker i riktig retning, sier Undertun til Fosna-Folket.

Utfordrende økonomi

Mest spennende var tallene om Bjugn kommunes anstrengte økonomi. «Det økonomiske resultatet etter fire måneders drift viser en overskridelse på 0,9 millioner kroner,» står det i rapporten.

Overforbruket gjør ikke rådmannen nevneverdig bekymret.

– Det er innenfor feilmarginen. Avviket var større i 2016, men det rettet seg opp på slutten av året. Så dette er ikke et tydelig tegn på at vi styrer galt av gårde. Vi følger utviklingen nøye, sier Raaen til Fosna-Folket.

I 2016 gikk kommunen med et overskudd på 6,8 millioner kroner.

Dårlig økonomi er årsaken til at Bjugn kommune har blitt plassert på Robek-lista (Register om betinget godkjenning og kontroll). Dette er et register over kommuner og fylkeskommuner som grunnet økonomisk ubalanse krever statlig godkjenning på lånopptak og investeringer som vil føre til langsiktige utgifter.

– Vi er ikke ute ennå, men styrer vi etter budsjett, er vi ute av Robek-lista i henhold til planen, sier Raaen.

Forutsetningen er at regnskapet for 2018 blir godkjent av Fylkesmannen i 2019.

Positiv tendens, men...

– Gjelden per innbygger har gått ned, det er vi fornøyde med, sier ordføreren. Kommunen har bedre likviditet, og alle økonomiske indikatorer peker i riktig retning.

Siden 2015 har kommunen kuttet 25 årsverk i kommunens tjenestetilbud. Dette har gjort at økonomien har bedret seg, men rådmannen innrømmer samtidig at medaljen også har en bakside.

– Det er brukt mindre penger på de store tjenestene som skole og eldreomsorg. Det er lett å kutte i budsjettene, men da blir tjenestene også deretter. Vi må fortsette å være nøye med hvordan vi bruker pengene, for å kunne sikre forsvarlige tjenester og økonomisk drift fremover, sier Raaen.

Det er spesielt i helsesektoren at rådmannen er forberedt på at kommunen må rette opp avvik.

Optimisme

Tunge lokale investeringer siden 2000-tallet, i blant annet videregående skole, hotell og ishall, var ment å skulle gi Bjugn kommune rask økonomisk vekst. I stedet førte det til et økonomisk etterslep som kommunen siden har måttet drasse på.

Ringvirkningene har vist seg vanskelig å rette opp i, inntil nå. For etter mange tøffe, men nødvendige grep, mener kommunetoppene at de nå kan se lys i enden av tunnelen.

– Det har vært en spennende reise de siste årene. Det bygges i kommunen, utvikles næring, sysselsettingen øker og befolkningstallet vokser. Det gir selvtillit, sier Raaen.

– Vi står overfor tøffe, men positive utfordringer. Det er Bjugn kommune veldig motivert for, sier Undertun.

Siden 31. desember 2015 har kommunen måtte dekke inn et akkumulert underskudd på 32,6 millioner. Halvparten av dette beløpet ble betalt ned i 2016. Den andre halvparten skal betales ned innen utgangen av 2018.

Rapporten viser at kommunen i dag har en gjeld på over en halv milliard kroner (566,3 millioner). Dette er en reduksjon på 26,8 millioner så langt i 2017.