– Vi ligger i forkant av regelverket. EU-reglene har ikke vært ajourført. Teknologisk Institut i Danmark har 35 forskere som forsker på insekt på heltid. Timingen vår er god, sier Knut Botngård, daglig leder i Botngaard bioprotix.

1. mars flyttet selskapet inn i Energigården i Bjugn, og ansatte daglig leder på heltid.

Planen er å ta en innvesteringsbeslutning for å bygge fabrikk i løpet av året.

Regelendring

I dag er det ikke anledning til å bruke insekter som fiskefôr eller annet dyrefôr i matproduksjon til mennesker. EU har allerede endret sitt regelverk, og flere europeiske land har startet oppdrett av insekter til bruk som fiskefôr.

– En av utfordringene med det nye regelverket har vært at alle produksjonsdyr må slaktes på et godkjent slakteri i EØS-området. I lovteksten har det vært en utfordring med tanke på insekter, og den utfordringen er løst, sier Botngård.

Nytt regelverk i Norge er ute på høring, med frist 10. mai. Etter planen skal ny forskrift tre i kraft i høst.

Flere eiere

Botngård forteller at det ble gjort en emisjon i selskapet like etter årsskiftet. Gjennom emisjonen kom flere nye eiere inn i selskapet, og mer kapital.

– Vi skal ha en ny emisjon i mai. Da skal flere institusjonelle investorer på plass. Det er mye som skal på plass før vi tar en formell avgjørelse på å etablere et fabrikkanlegg, sier Botngård.

Han forteller at planen er produksjonsstart i 2019.

Her ser vi to svarte soldatfluer. Det er larvene av arten som skal brukes til fôrproduksjon. Foto: Botngaard Bioprotix

Vekstnæring

Regjeringen har satt som mål å femdoble norsk lakseoppdrett innen 2050.

– Det finnes en begrenset mengde med fiskemel som bruk til fôr. Om lakseoppdretten skal femdobles, må vi finne bærekraftige måter å produsere mer mat til fisken på. Insekt er et naturlig fôr for laks. Det vil være en fordel å erstatte soyaprotein med det også, sier Botngård.

Det er den tropiske arten svart soldatflue, bjugnsbedriften vil lage insektmel av.

–Forsøk fra Norge viser at insektmel fra larvene er godt fiskefôr. Fordelen med insekt er at man kan lage dyrefôr fra ressurser som er lite utnyttet i dag. Fôret kan være at fra vegetabilsk matavfall, industripotet, meske fra bryggerier, oppdrett av sukkertare, kornavrens og liknende. Gress og halm er for tungt fordøyelig for larvene, sier Botngård.

Tror på Valsneset

Her ser vi fett fra prossesering av insekter. I bakgrunnen står insektmel, som det blir rundt tre ganger så mye av som fettet. Foto: Jakob Ellingsen

Botngaard bioprotix planlegger en fabrikk som kan håndtere 100 000 tonn råstoff, som blir til 25 000 tonn insekt og en tilsvarende mengde materiale som kan brukes til enten biogassproduksjon eller tørkes for å bli gjødsel. Kostnaden beregnes til mellom 200 og 250 millioner kroner.

– Bærekraftige bioproteiner er mangelvare. I prinsippet er den ferdige varen allerede solgt. Utfordringen vår er å få en effektiv utnyttelse og logistikk av råstoff, sier Botngård.

– Alt tyder på at vi vil etablere oss på Valsneset, men en endelig beslutning gjenstår. Vi tror det vil være en gunstig adresse, midt på kysten midt i Norge med nærhet til sukkertareoppdrett, landbruk og mulighet for å hente råvarer fra Rørvik til Kristiansund og hele området rundt Trondheimsfjorden, sier han.

–Vi forventer at høringen går bra. Det er en utrolig spennende tid, sier Knut Botngård.