– Jeg lå litt nedpå i ettermiddag og hørte en rar lyd. Jeg trodde det var et F-16, men så var det bare stemmen min, sier Åge Aleksandersen til publikum der han står på scenen.
Etter konserten meddeler han at han var i tvil om han kunne stå på scenen tidligere på dagen.
– Det holdt akkurat, sier Aleksandersen.
Akustisk aftentur
Det var en fullsatt sal som fikk se og høre Åge gjøre gamle og nye, kjente og mindre kjente låter i akustisk drakt.
Gunnar Pedersen, som har spilt sammen med Aleksandersen som gitarist i over 35 år, begeistret publikum med gitarsoloer i fleng og som en entertainer av en korist.
– Vi gjør låtene akustisk og ganske enkelt for å løfte frem tekstene og de rene melodiene, sier Pedersen.
Det traff åpenbart et engasjert Fosen-publikum, som sang med.
Pop-cellist
Cellist Kjell Magne Robak er sistemann i trioen som sto på scenen i godt over to timer.
– Cello er et instrument som både fungerer som bass, men som også kan bære melodier og fylle ut lydbildet, sier gitaristkollega Pedersen og Robak nikker enig med.
– Kjell Magne har spilt popmusikk før. Det er noe med timingen hans som gjør noe helt spesielt. Han er en gave til oss andre på scenen. Det er utrolig gøy å spille sammen med folk som Kjell Magne og Gunnar, sier Aleksandersen.
Spillegleden var tydelig å se for publikum. Åge utfordret Pedersen til å spille sin mors favorittjulesang på ukulele med en glass-slide på fingeren. Pedersen gled villig fra en tone til den neste på minigitaren, og det ble en slags jul midt i mars. Latteren satt løst hos publikum.
Møtet med publikum
Tidlig i karrieren spilte Sambandet med Åge mye på Fosen.
Gunnar Pedersen minnes lange timer i buss på vei fra et sted til det neste.
– Da vi begynte var reisingen spennende. Å komme rundt å se helt nye ting på veien. Nå har vi reist mye gjennom årene, mildt sagt. Møtet med hvert publikum er fortsatt like spennende, men ikke selve reisingen, sier Pedersen.
Spilte til dans
– Jeg har spilt på Fosen sikkert femti ganger. Historien min med Fosen er den samme som med hele landet. Vi reiste rundt og spilte til dans. På alle typer festlokaler. Jeg tror den kulturen er nesten helt borte nå, sier Aleksandersen.
– Er det litt vemodig?
– Det er sånn det er. For oss var det fin læring og en god skole. Jeg ville ikke vært det foruten. Vi lærte litt av hvert av det. Det er et annet miljø nå. Sånn er det, svarer Åge.
Historieforteller
Aftenturen i Bjugn var en tur fra låt til låt, med Åge som stødig guide. Historiene bak sangene, hvordan i situasjonene og menneskene inspirerte låtskriveren Åge, viser historiefortelleren Åge på sitt beste.
– Det er en heftig følelsesmessig og stemningsmessig tur vi tar publikum med på. Fra alvor til allsang. I kveld ble turen på to timer og ti minutter. Når vi er ferdig snakket du og jeg, skal jeg hvile stemmen og ikke si et ord før i morgen ettermiddag. Da spiller vi i Namsos. Sånn er vi mennesker, vi er ikke bare friske, sier Åge Aleksandersen.