Foreslår by midt i Trondheimsfjorden

Ei øy med plass til 2000 innbyggere og forskningssenter midt i Trondheimsfjorden kan være framtiden mener studenter ved NTNU. De foreslår at byen plasseres midtfjords mellom Flakk og Rørvik i tilknytning til Fosenbrua.

En by bygget av moduler midtfjords.Foto: Illustrasjon

Pluss

Universitetslektor på NTNU, Jomar Tørset kom med innspill til studentene til å se på en flytende by, på bakgrunn av at det nå satses stort innenfor EU og også NTNU på havrom.

Det er ei gruppe elever fra Ingeniørfaglig systemtenkning på NTNU som har sett på muligheten for å bygge en by på fjorden. Johanne Rystad, Kåre Reitan, Camilla Kristiansen og Tomas Svingen Larsen står bak prosjektet.

Studentene foreslår at det brukes store flytende betongmoduler som kan kobles sammen og har lik geometri for å bygge fundamentet av marinebyen som de har kalt Fram – en moderne ekspedisjon. Betongmoduler som er formet som sekskanter med sider på 50 meter.

De påpeker at bruk av betongkonstruksjoner er velkjent og utprøvd på kontinentalsokkelen. Betongelementene kan forankres i havbunnen med sugeanker. Også en forankringsmåte som er mye brukt offshore. Studentene ser for seg at marinebyen kan bosette både single, barnefamilier, eldre og studenter i ulike typer leiligheter og hus.

Miljø

Miljøaspektet er viktig. Marinebyen bør kunne produsere en stor del av energien selv. Vindmøller er en mulighet, solcellepanel er en annen. Bølgeenergi er et tredje alternativ.

Det er også nødvendig med næringsvirksomhet på øya. Blant annet dagligvare og andre nødvendige butikker slik at innbyggerne slipper å reise inn til fastlandet hver gang de skal handle. Planen er at man skal kunne bo i marinebyen og bare være nødt til å dra til fastlandet for jobb eller studier.

I utgangspunktet har studentene tenkt seg en bilfri by, og de tenker seg en rutebåt som transportmiddel fra øya og inn til fastlandet. Det er ikke tenkt tilkobling til Fosenbrua med veg, men en tilkobling til der de skal drive med vind- og bølgeforskning.

Universitetslektor på NTNU, Jomar Trøset mener studentene har kommet med mange gode løsninger.Foto: Sigrun Overland

 

- Jeg har bare spilt ut en ide. Det som kommer fram ser lovende ut. Med en kobling til Fosenbrua og forskningsmiljøet her i byen er det unike forutsetninger for å få til noe slikt, mener Tørset.

Akvaponi

Ei annen gruppe studenter fra studieretningen bygg og miljøteknikk, Karoline Lefstad, Eirik Ludvig Røhme, Eirik Lindgren og Gunnar S. Skar, har sett på hvordan marinebyen kan produsere egen mat, og forskning på havbruk.

De har sett på muligheten for fiskeoppdrett og matproduksjon med en visjon om nullutslipp. De påpeker at noen av problemene med dagens oppdrettsnæring er rømming av laks, smitte av virus, bakterier og parasitter, og avfallshåndtering. Akvaponi kan være en løsning.

I akvaponi-systemet vil det næringsrike organiske avfallet fra fisketankene brukes til å gjødsle bedene. Dette er stoffer generert fra fiskeavføring og råttent fiskefôr, forurensninger som ellers ville bygd seg opp til giftige nivåer i fisketankene. I stedet fungerer det som flytende gjødsel til de hydroponisk dyrkede plantene eller grønnsakene. Bedene fungerer i sin tur som et biofilter slik at vannet kan resirkuleres tilbake til tankene. Her bryter bakterier ned ammoniumet i avfallet til nitrater og nitritter.

Alt dette gjør akvaponi til en meget bærekraftig og miljøvennlig måte å produsere mat på.

Den vanlige problematikken for oppdrett i Norge i dag er smitte og rømning. I akvaponi-anlegget vil ikke rømning være aktuelt da tankene er lukket og smitte vil i større grad være kontrollert.

Illustrasjon av et akvaponianlegg.

 

Siden hydroponi-bedene tar opp alt av avfallsstoffer fra fisketankene, har man et velfungerende nullutslippsanlegg som produserer mat. Det eneste man trenger å tilsette er fiskefôr. Man kan enten ha et ferskvannsanlegg der man kan produsere grønnsaker, urter og ris eller et saltvannsanlegg der man produserer alger og salttolerante grønnsaker, påpeker studentene.

Forskning

For å finne en god løsning på hvordan man kan bygge og effektivt drive akvaponi-systemer i kommersiell skala i Norge trengs det mer kunnskap om området. På grunn av dette vil studentene opprette et forskningssenter i tilknytning til oppdrettsanlegget. Et slikt forskningssenter vil ha en naturlig tilknytning til det allerede etablerte forskningsmiljøet i Trondheim ved Sintef og NTNU. Det finnes allerede veldig gode forskningsmiljø på akvakultur i Norge og et slikt senter i tilknytning marinebyen vil styrke dette, mener denne studentgruppen.

Avslutningsvis oppsummerer denne gruppen med at ut ifra funnene de har gjort i denne oppgaven har de tro på at et akvaponi-anlegg kan gjennomføres i større skala i Norge.

- Akvaponi er kjempespennende. Nå vi nå vet at 20 millioner mennesker sulter i Afrika, blir dette veldig aktuelt, påpeker Tørset.

By på sjøen er allerede planlagt i utlandet:

https://www.tu.no/artikler/her-vil-de-bygge-verdens-forste-flytende-by/367897