Radioen spilte melodien «Fairytale». Tanken var full. Litt kaffe på termosen. Ferdigsmurte brødksiver til første stopp. Familien på tre kjørte ut av storbyen, svingte inn på «das Autobahn» og la kursen nordover. De skulle til Norge. Til Trøndelag. Til Stadsbygd i Rissa kommune. Var det tilfeldig?

Ved reisens slutt

Turen fra Berlin og opp til Trøndelag og bestemmelsesstedet Stadsbygd tok ei uke. Den lille familien på tre besøkte byene Stavanger, Bergen, Ålesund og Kristiansund før de peilet seg inn mot Trondheim og fergeturen Flakk- Rørvik. Sent om kvelden den 17. september 2015 kom de til Stadsbygd. Litt slitne. Litt søvnige. Men glade og fornøyde over alt de hadde opplevd så langt på sin reise mot ei ny og ukjent framtid. De likte det de så på Vestlandet. Men hjertet tapte de til ei lita bygd nord for Trondheimsfjorden.

Sikret jobb og hus

Ett og et halvt år har gått siden familien fra Tyskland kom til Stadsbygd. I dag er ikke framtida så ukjent. Julia Seifert (38) og Tom Schneider (39) med lille Lucie som fyller to år i juli, har bestemt seg for å bli værende i Rissa kommune. Med gode jobber, barnehageplass og en fersk huskontrakt i lomma, ser framtida lys ut for de tre som la ut på en reise de ikke helt visste hvor og hvordan skulle ende.

- Det var ganske sprekt og bare reise sånn litt på måfå til et ukjent bestemmelsessted?

- Jo, det kan du si, men vi hadde kommet fram til at tidspunktet for en forandring i livet var kommet nå. Foreldrepermisjonen ga oss en gyllen anledning til å prøve ut noe nytt. Vi var klare for å forlate det stressete og hektiske storbylivet i Berlin. Vi ønsket oss mer nærhet til naturen. Til det ekte og genuine. Det fant vi ikke i storbyen.

- Men det har vi funnet her! Julia slår ut med hendene og ser utover bygda. Stråler.

- Det er så vakkert her. Så åpent og fritt landskap med Trondheimsfjorden som det sentrale midtpunkt. Her er flotte turmuligheter like utenfor stuedøra. For en gave! Og menneskene er hyggelige og gjestfrie. Nærheten til Trondheim er også et pluss. Hva mer kan man ønske seg? Her vil vi bo.

- Har dere blitt kjent i området?

- Absolutt. Det første året var vi begge hjemme med Lucie, og da fikk vi anledning til å utforske naturen og turmulighetene både i Leksvik og Rissa kommune. På ski med veslejenta i pulk om vinteren, og til fots med Lucie i bæremeis sommerhalvåret. Sykkel og sykkelvogn bruker vi også. Jeg har el-sykkel, et fantastisk framkomstmiddel. Toyotaen er pent brukt siden vi kom hit. Til Trondheim tar vi alltid buss.

- Og nå er hverdagen blitt mer rutinepreget med jobb og barnehage?

- Alzo, sier Julia og kan ikke skjule helt at hun har tysk bakgrunn. Men hun snakker forbausende godt norsk etter relativ kort tid i Norge. Det meste har hun lært seg ved å studere på egen hånd. Litt hjelp med begynneropplæringen fikk de begge to i Trondheim av en privatlærer.

- Tom var heldig og fikk fast jobb i et firma i Trondheim. Han er data ingeniør. Og jeg er ansatt i 30% stilling som sanglærer i Indre Fosen kulturskole. En jobb jeg virkelig trives med. Elevene er så flinke og lærenemme.

Solid bakgrunn

Julia har de beste kvalifikasjoner for å jobbe i kulturskolen. Hun har en mastergrad i jazz fra Musikkonservatoriet i den kulturhistoriske byen Weimar. Hun har lært å spille saksofon og piano, og under utdanningen fikk hun også innblikk i kordirigering. Julia komponerer og synger for det meste jazz.  I Berlin var hun sanglærer i tillegg til at hun opptrådte på klubber og gatefester og forskjellige «jamsessions» under kunstnernavnet Julia Luis.

Samfunnsengasjert

Her i Rissa og Leksvik har hun ved flere anledninger inntatt scenen med sang og pianospilling. Hun er lett å be og sier ikke nei til å støtte og engasjere seg i frivillig arbeid.

- Jeg er samfunnsengasjert og interessert i det som skjer i verden. Flyktningesituasjonen opptar meg. Miljøproblemene som stadig kommer oss nærmere inn på livet, kretser mine tanker ofte rundt. Trump som president synes jeg er en skremmende utvikling. Kanskje blir man ekstra sårbar når man får barn? De skal jo arve jorden.

- Men savner dere ikke det pulserende livet i Berlin?

- Jo, selvfølgelig kan vi lengte tilbake til enkelte ting som vi ikke finner her. Sånn er det alltid når man forlater noe. Vi bor langt unna familien, og det er jo et savn. Tom og jeg flyttet til Postdam, hovedstaden i delstaten Brandenburg, ikke så langt fra Berlin. Postdam står på verdensarvlisten og er et ønsket mål for mange turister. Utrolig vakker og spennende by, men alltid så overfylt av turister. Man kunne aldri kjenne på stillheten. Den gode og nødvendige stillheten man trenger for å ikke miste seg selv. Den fant vi ikke der. Men den har vi rundt oss her på Stadsbygd. En ubetalelig verdi som kanskje mange ikke tenker over.

- Du ser på bygda med litt andre øyne?

- Når du kommer utenfra er det vel det som skjer. Man blir gjerne litt blind når man er midt oppe i noe. Tar ting som en selvfølge. For oss er ren natur og stillhet så viktig. Å komme opp på en fjelltopp og hvile blikket på alt det vakre naturen har å by på, er stort. Blir det mot formodning litt for stille, er det kort veg til Trondheim.

- Du er kunstner. Skriver og fremfører musikk. Hva inspirerer deg?

- Livet. Sterke følelser og lengsler. Universelle behov. Alle går vi vel og lengter etter noe i løpet av livet. Tankene blir til ord. Ordene finner vegen til pianoet.

- Du har skrevet en sang som heter «Fairytale». Hva handler den om?

- Teksten beskriver en tur til det ukjente. Det kan være enten til det indre landskap eller det ytre. Man bør være åpen for overraskelser og ta i mot nye muligheter. Gripe sjansen når den dukker opp. Satse helhjertet på livet og kjærligheten.

- Tom ivret mest for at vi skulle utforske nye steder i løpet av foreldrepermisjonen. Da vi først hadde tatt beslutningen, var det jeg som organiserte turen. Vi er et bra team. Sammen har vi klart å realisere drømmen om å skape et nytt liv i nye omgivelser.

Tom og Julias «Fairytale», eller «Eventyr», startet for alvor den dagen de satte seg i den fullpakka Toyotaen og dro nordover. En eventyrlig reise på mange plan. Som akkurat har startet og fortsetter inn i framtida.