Etter flere purringer har Støkkan fått bekreftet tallene fra Olje- og energidepartementet.

– Departementet sitter ikke med detaljert kunnskap om kinesisk energiforbruk, men har funnet kilder som oppgir forbruket til om lag 5650 TWH/år i 2014, opplyser Støkkan.

Lite bidrag

Storheia har en tillatt installasjon på 288 MW som ifølge FosenVind.no vil gi en produksjon på 1 TWh pr. år.

Legger man disse tallene til grunn, vil 20 års drift i Storheia gi 20 TWh eller 0,35 prosent av årsforbruket i Kina. Om en forutsetter et jevnt forbruk gjennom helet året, vil med andre ord Storheias produksjon tilsvare 31 timers kinesisk kraftforbruk. Departementet presiserer at dette er helt teoretiske verdier.

– Vi har fått bekreftet at våre utregninger stemmer, sier Støkkan.

Nedrigging

Støkkan og Braseth har også forespurt Norges vassdrags- og energidirektorat om det er gjort kostnadsberegninger knyttet til nedlegging av anleggene. Etter flere purringer fikk de endelig svar. I svaret viser NVE vise til konsesjonssøknaden for Storheia vindkraftverk, der tiltak ved avvikling av Vindkraftverket beskrives.

– Det er imidlertid ikke gjort konkrete kostnadsberegninger for tiltakene. NVE har heller ikke krevd kostnadsberegninger som grunnlag for konsesjonsbehandlingen. Dette skyldes blant annet at kostnader og arbeidsmetoder som ligger 20–25 år fram i tid er svært usikre. Samtidig vil kostnader knyttet til nedleggelse bety relativt lite i både samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske beregninger av tiltaket, svarer NVE.

Langsiktig

Bygging av vindkraftverk innebærer store investeringskostnader og stort kapitalbehov ved investeringsbeslutningen. Bruk av nåverdimetode med diskonteringsrente medfører ifølge NVE at både inntekter og kostnader som ligger langt fram i tid har liten innvirkning på produksjonskostnaden som legges til grunn ved konsesjonsavgjørelse og investeringsbeslutning.

– NVE har satt konsesjonsvilkår om at konsesjonær innen utgangen av det tolvte driftsåret for anlegget skal oversende et konkret forslag til garantistillelse som sikrer kostnadsdekning for fjerning av anlegget og tilbakeføring av området, jf. energilovforskriften § 3–4 d. Dette vilkåret, sammen med krav om søknad om nedleggelse, sikrer etter NVEs vurdering at eventuell nedleggelse gjennomføres på en god måte, svarer NVE.

Kritisk

Sammen med naturvernmakker Øystein Braseth har Støkkan vært en av de skarpeste kritikerne av vindmølleutbygginga på Fosen. Duoen publiserte allerede i høringsrunden i 2008 utregninger som viste at utbygging av vindkraftanlegg på Fosen ville bli samfunnsøkonomisk ulønnsomme. Blant mange av tilhengerne av utbygging har det hele tida vært et poeng at vindmølleranlegg vil øke den totale mengden fornybar energi. Dermed vil utbygginga bidra til å redusere behovet for kraft som er produsert ved hjelp av fossilt brensel, som for eksempel kullkraft. Med henvisninga til det kinesiske forbruket, mener Støkkan å ha fått bevist at norsk vindmølleproduksjon i praksis ikke vil ha noen innvirkning på verdens totale karbondioksidproduksjon.

– I tillegg er den økonomisk ulønnsom, sier Støkkan.