– De ansatte er nøkkelen til kommunens suksess, sier senterpartipolitiker Jon Husdal i Åfjord kommune. Tross store investeringer går kommunen ennå med overskudd. Lågt sjukefravær er ett av flere suksesskriterier.
Varaordfører Jon Husdal mener at blant annet lågt sjukefravær i Åfjord har vært med på å bidra til kommunens gode økonomi. I ei tid da kommunen må ta flere tøffe tak i investering av nødvendig infrastruktur, greier de likevel å komme i land med nærmere 1,3 millioner kroner i overskudd i 2016.
– Hvis vi hadde hatt det samme problemet med sjukefravær som det de har i en del andre kommuner, ville det ikke ha gått like bra med økonomien. Det er langt på ved de ansatte vi har å takke for at vi kommer så godt ut av det år etter år, sier Husdal. Han mener også at lederskap på alle nivåer i kommunen bidrar til at de greier å holde styring på pengebruken.
– Det gjelder fra øverst til nederst, sier senterpartipolitikeren.
Innsats
En av dem som steller mest med økonomien i kommunen er Jon Kristian Lomundal. Han er økonomisjef i Åfjord, og han bekrefter varaordførerens utsagn om at kommunen har få ekstrautgifter på sjukefravær. Han mener det både har sammenheng med den jobben kommunens mellomledere gjør og innsatsen til de enkelte ansatte.
Rådmann Per Ola Johansen sier han så eksempler på dette da han jobbet på regionsjukehuset i Trondheim. Der kunne det være stor forskjell på avdelingene når det gjaldt sjukefraværet, og mye av det skyldtes lederskapet.
– Det handler om firmafølelse og lagånd. Det er det samme om det er en liten eller en stor kommune eller en bedrift. De ansatte må involveres slik at de skjønner at de er en del av et hele, sier Johansen.
Holdninger
Personalsjef Lisbet Nebb var tidligere sjef for sjukeheimen i Åfjord. Hun mener sjukefravær delvis handler om holdninger.
– Det er forskjellige holdninger som gjør at nordmenn er mer borte fra jobben enn svensker, sier Nebb.
Samtidig mener hun det også handler om bedriftskulturen på en arbeidsplass. På sjukeheimen i Åfjord får gjerne slekt og venner av beboerne tilbud en kaffekopp når de er på besøk. Det handler om trivsel. Det er viktigere enn å spare de to kroner og tjuefem øre kaffen koster.
– Det handler om at folk er stolte av det de holder på med. Folk der kommer på jobb, for de vil ikke gå glipp av noe. De må sendes heim hvis de er for sjuke til å være på jobb. Det går litt sport i det, sier Nebb.
Til fond
Husdal understreker at det også husholdes forbilledlig godt med pengene til kommunen også på flere andre områder. Han minner om at da kommunen for ei tid tilbake fikk inn ekstra millioner fra oppdrettskonsesjoner, gikk straks fem millioner kroner inn på fond.
– Det er veldig skummelt å la ekstra inntekter som kommer i en periode gå rett til drift. Slike midler bør heller gå til bygging av varig infrastruktur som skole, sjukeheim, veg eller parkeringsplasser. Laksemillionene ble satt inn i et fond. Vi har de pengene som en buffer, sier Husdal.
Ledelsen
Husdal mener at det er flere av sektorlederne og mellomlederne i kommunen som også skal ha ros for at de tar tak og følger opp når det er nødvendig.
– Det er en forståelse i organisasjonen for at en avdelingsleder har en nøkkelrolle i forhold til god styring av økonomien. Det er ikke noe som bare eksisterer på høgeste nivå. Det er avdelingsledere som får det til å fungere. Det er lederne på flere nivåer som er enige i hvordan saker skal løses, sier varaordføreren.
Investeringer
Samtidig som at det er løst kommunale oppgaver på en god måte, har en også tatt store investeringer i infrastruktur i kommunen. Et av løftene er bygging av omsorgsboliger og ei ny fløy på sjukeheimen. Helse er billigere for kommunen å investere i, fordi helse utløser mer statlig støtte til kommunen. Denne støtten har imidlertid blitt redusert under denne regjeringa.
– Vi var ute i rett tid, sier Husdal.
Infrastrukturen
Samtidig som at infrastrukturen innen skole og helse er på stell, har også satset midler i det som kaller VAR-sektoren, altså veg vatn og kloakk. Dette er en sektor som på grunn av de kommunale avgiftene er såkalt sjølfinansierende, men likevel har en god økonomi betydning også her.
– Kommunen kan ta en ekstrakostnad på noen hundre tusen kroner hvis det mangler penger til et prosjekt uten at vi må søke fylkesmannen om lov. Vi har eiendomsskatt på verker og bruk, men vi slipper å innføre det på hytter og hus. Hvis fylkesmenn hadde vært like ivrige til å følge opp husholdninga med kommunenes penger som de er på kommunereform, så hadde det ikke vært noen kommuner på ROBEK-lista, sier Husdal.