- Mange ungdommer har en oppfatning av at de ikke er gode nok, forteller Skavdal.
Hun er helsesøster ved Fosen videregående skole, og møter mange elever som ønsker å prate om problemer de har i hverdagen. En fellesnevner for mange av dem, er ifølge Skavdal at de føler at de ikke lykkes.
- Stressa ungdomsgruppe
- Det jeg er bekymret for, er at ungdommene i dag skal lykkes på alle av livets arenaer. De skal se bra ut, trene, ha ekstrajobb, være flink på skolen, være sosiale og tilstede på sosiale medier. Vi har rett og slett fått en stressa ungdomsgruppe, mener helsesøsteren.
Hun har jobbet som helsesøster siden 2005, og har sett at henvendelser rundt misnøye med blant annet kropp og utseende har økt i omfang.
Selv er hun ikke glad i begrepet «kroppspress» og mener fenomenet kun er en liten del av det som opptar såkalte «generasjon prestasjon».
- Medieskapt begrep- Først og fremst er jeg ikke glad i begrepet «kroppspress». Det er ikke et begrep ungdommene selv bruker, og er nok mer medieskapt. Alle mennesker, og kanskje særlig ungdommer, kan kjenne på press i en eller annen form. Det kan komme utenfra eller fra en selv. Presset kan dreie seg om kropp eller andre ting, sier Skavdal.
Det er først og fremst jentene som tar bladet fra munnen, forteller helsesøsteren.
Jenter mer selvkritiske
- Generelt har vi en overvekt av jenter som vil prate med oss. Jeg tror nok jentene lettere kan gi uttrykk for følelsene sine, mens guttene håndterer dette annerledes, sier Skavdal og påpeker at det er viktig ikke å glemme at også gutter kan slite med vonde tanker.
Hun tror jenter har en tendens til å være mer selvkritiske enn de fleste gutter.
- Hvis du spør en jente om hun er fornøyd med kroppen sin, får du bestandig nei til svar, sier hun.
Finner feil ved «alt»
- Hva slags tanker deler ungdommene med deg om kropp og selvbilde?
- Det kan være at de bare finner feil ved seg selv og egen kropp, for eksempel. De finner feil ved hud, hår og størrelse på kroppen, for å nevne noe. Noen synes de er for små, mens andre synes de er for store. Jeg prøver alltid å forklare ungdommene at de er gode nok som de er, sier Skavdal.
Hun mener holdninger blant foreldrene spiller en viktig rolle.
Dialog med foreldre
- Vi lever i et samfunn der også foreldregenerasjonen er opptatt av selvrealisering, kropp, trening og kosthold. For noen ungdommer kan det slå uheldig ut, sier hun.
Mange ungdommer kvier seg for å ta opp problemene sine med foreldrene, og foretrekker helsesøster fordi hun er en utenforstående og nøytral part. Men selv om relasjonen til foreldre er viktig, mener Skavdal at særlig sosiale medier påvirker unges tanker om hva som er den perfekte kropp.
Angst og spiseforstyrrelser
- Sosiale medier er en utfordring for mange. De er alltid «på», og flere av bildene de blir eksponert for er retusjerte og helt urealistiske.
Av alle henvendelser som har kommet inn til skolehelsetjenesten ved Fosen videregående skole de siste tre årene, har drøyt halvparten vært knyttet til psykisk helse.
- Psykisk helse rommer mye, både dårlig selvbilde, ensomhet, angst, spiseforstyrrelser og depresjon, forteller Skavdal.
Åpen dør
Sammen med en psykiatrisk sykepleier sørger Skavdal for at skolehelsetjenesten ved Fosen videregående skole er åpen hver eneste skoledag.
Nylig kom det også på plass en psykiatrisk sykepleier for barne- og ungdomstrinn i Bjugn i kommune. Det er viktig for det forebyggende arbeidet, mener Skavdal.
- Usunt fokus på kropp begynner allerede på mellomtrinnet for enkelte, sier hun.
Gode nok
- Hva kan gjøres for de ungdommene som sliter?
- Vi er opptatt av å si til ungdommene at de er gode nok som de er. Ofte vi sette opp nye avtaler for å følge utviklinga, eventuelt kan vi henvende dem videre til andre instanser dersom de har behov for det, sier Skavdal.
Hun er usikker på hva det er som skaper prestasjonsjaget.
Opp og fram
- Ungdommene som vokser opp i dagens samfunn skal mestre alt, og de skal opp og fram. Jaget blir for tungt for enkelte, selv om de fleste klarer seg helt fint.
- Om dette er samfunnsskapt eller selvpålagt vet jeg ikke, men vi må uansett forholde oss til det, sier helsesøsteren, og oppfordrer foreldre til å ha en åpen dialog med barna rundt psykisk helse.
Ikke overrepresentert
Kari Soleim er spesialsykepleier ved elevtjenesten ved Åfjord videregående skole og tidligere helsesøster. Hennes inntrykk er at det var vanligere før å snakke om kroppspress.
- Blant de som selv tar kontakt med oss er ikke kroppspress som tema overrepresentert. Det har endret seg, og kanskje har det blitt mindre av det nå enn før, sier Soleim.
Soleim tolker kroppspress som et press der en måler kropp og utseende opp mot andre.
Å mislykkes
- Det er et press knyttet til hvor slank man skal være, hvordan man skal se ut og hvordan man skal kle seg, forklarer Soleim.
- Ser du en sammenheng mellom økningen i psykiske lidelser blant unge og press om den perfekte kropp?
- Jeg tenker at ungdom i dag stiller svært høye krav til seg selv, som de ikke alltid klarer å innfri. Det å føle at man mislykkes kan føre til vansker, svare hun.
Høye krav
I likhet med Skavdal registerer Soleim økt prestasjonspress generelt blant unge.
- Dette med prestasjon er noe som gjentar seg i møtene våre. Ungdommer i dag skal rekke over mye og stiller svært høye krav til seg selv. Det kan også være knyttet til kropp og utseende, sier spesialsykepleieren.
Se resultatet fra Ungdata-undersøkelsene som er gjort på flere av skolene på Fosen lengre opp i saken (Faktaboks).