- Konsernet er veldig fornøyd med resultatet, smiler fabrikksjef Claes Jonermark ved Marine Harvest Fish Feed.
Kraftig vekst
Det har de all grunn til å være. Onsdag forrige uke ble tallene for 2016 klare, og fiskefôrfabrikken kan skilte med en omsetning på vel 3,5 milliarder kroner. Det er en økning på rundt 700 millioner kroner fra 2015.
Årsresultatet i 2016 ligger på i overkant av 250 millioner kroner, en formidabel økning fra 2015 hvor resultatet lå på rundt 189 millioner kroner.
Optimisme
Både omsetning og årsresultat i 2016 er dermed rekord for fabrikken som åpnet for produksjon først i juni 2014. Optimismen rundt både oppdrettsnæringa og fiskefôrfabrikken i Bjugn har neppe vært større enn nå.
- Det er en ganske kraftig økning fra 2015. Hvordan 2017 blir er helt avhengig av lakseproduksjonen, sier Jonermark.
Yndet etablering
Det er nå fire år siden det første spadestikket ble tatt på industriområdet på Valsneset i Bjugn.
Året før, i 2012, hadde Marine Harvest besluttet å legge sin nye fôrfabrikk hit etter iherdig innsats fra Bjugn kommune. Marine Harvest er som en gigant å regne innen oppdrettsnæringa med virksomhet i 24 land verden over, og var derfor en svært yndet etablering.
80 ansatte
- Vi fikk inn 900 jobbsøknader selv før fabrikken var ferdigbygd, og flesteparten av dem kom fra Bjugn og Ørland. Det har vært bevisst å ansette en stor andel lokale folk, forteller fabrikksjefen.
I juni 2014 startet fôrproduksjonen opp for fullt, og fabrikken har i dag 80 ansatte.
- Vi har totalt ti ulike nasjonaliteter som jobber på fabrikken, i tillegg til svært ulik kompetanse og utdanningsnivå. Det er alt fra doktorgrader til fagbrev, forteller Jonermark.
Drysser på lokalsamfunnet
I fjor betalte bedriften ut 45 millioner kroner i lønninger til lokalt ansatte, det vil si ansatte som bor på Fosenhalvøya.
- Mange har også flyttet til Bjugn, derfor er vi opptatt av et godt boligtilbud, byggeklare tomter og gode kommunikasjoner, sier Jonermark.
Det er i 2016 brukt 45 millioner kroner på innkjøp fra lokale bedrifter, hvorav seks millioner er gjort i Bjugn kommune. Etableringen har siden 2012 generert store inntekter til Bjugn kommune, blant annet i eiendomsskatt.
Vekst i innbyggertall
- Siden 2012 har vi betalt 35 millioner kroner til kommunen i kjøp av areal, skatter og avgifter. Vi ser på det som en vinn-vinn-situasjon, for vi har et godt samarbeid med kommunen. De er flinke til å legge til rette for veksten vår, sier Jonermark.
Leder i Bjugn Næringsforum, Tor Langvold, var rådmann i Bjugn da Marine Harvest kom til kommunen, og spilte en sentral rolle i arbeidet med å lokke oppdrettsgiganten nettopp hit.
- Vi skjønte at det var «once in a lifetime» å få en slik etablering til Bjugn. I 2009 hadde kommunen 4534 innbyggere, det laveste tallet siden 1964. Nå har vi 4820 innbyggere, og mye av den veksten skyldes delvis Marine Harvest, sier Langvold.
Lønnsomt
Totalt har Marine Harvest investert en millard kroner på prosjektet på Valsneset. Det kan synes å ha vært en svært lønnsom investering så langt. Fabrikken dekker nemlig 85 prosent av fôrbehovet til konsernets virksomhet i Norge, noe som gir betydelige besparelser.
Kapasiteten har fordoblet seg sammenlignet med det som opprinnelig var tenkt, og fabrikken har gått fra to til fire båter som henter fôret og frakter det til litt over hundre oppdrettsanlegg.
Enkel oppskrift
- Vi har blitt viktig for konsernet både når det gjelder drift og resultater, medgir fabrikksjefen.
Suksessoppskriften er enkel, skal vi tro Jonermark. Råvarer som rapsolje, fiskemel og hvete fra Europa, Asia og Sør-Amerika fraktes med båt inn til havna ved Valsneset. Råvarene blir deretter knust og blandet sammen, før de utsettes for høy temperatur og høyt trykk. Deretter presses massen i en matrise til å bli såkalte pellets, og kjøles ned. Ferden går videre ut i båter som leverer fôret til lokaliteter langs hele norskekysten.
Framtidsnæring
- Det er en høyt automatisert prosess, sier Jonermark.
Nå som oljenæringa flere steder ligger med brukket rygg, spår mange at det er fisken og oppdrettsnæringa vi nordmenn skal leve av i framtiden. Fabrikksjefen er imidlertid ikke helt enig i den påstanden.
- Oppdrettsnæringa er viktig, men man kan ikke forvente seg at det blir den nye oljen. Dette er ei langt mer konkurranseutsatt næring enn oljeindustrien. Høy effektivitet og lave kostnader er en forutsetning for å være konkurransedyktig, sier Jonermark og understreker at fisk likevel er ei framtidsnæring for Norge.
«Brexit» og Kina
Fabrikken er sårbar overfor internasjonal storpolitikk, og både «Brexit» og varmere relasjoner mellom Kina og Norge er hendelser som gir seg utslag på Valsneset.
En varmere relasjon med Kina gir håp om at et stort og voksende marked kan åpnes opp i øst.
Fisken som spiser fôret fra Valsneset ender nemlig ikke opp på norske middagstallerkener, men eksporteres i stort monn til EU og Asia.
Hverdagsmat
- Vi ser at fisk har blitt mer og mer hverdagsmat i mange land, noe som gir økt etterspørsel. Slik var det ikke før, sier Jonermark og peker på at også økt fokus på å spise sunt har bidratt positivt for utviklingen.
Appetitten til oppdrettslaksen virker også inn.
- Fiskens konsum varierer. I perioder hvor det er varmt spiser den mer for enn ellers, og når det er kaldt spiser den mindre fôr, forklarer fabrikksjefen.
Øker kapasitet
Selv om optimismen rår på Valsneset kan ikke Jonermark avsløre noen konkrete utbyggingsplaner foreløpig. Lagringskapasiteten skal økes, men mer enn det kan han ikke love på nåværende tidspunkt.
- Men det er viktig at det er mark tilgjengelig på Valsneset for framtida, smiler han.