På juleavslutninga et år holdt Elvebakk et foredrag for sine kollegaer, der tittelen var «Dyr i kirka». Bakgrunnen var tre episoder bare i løpet av det året, der dyr, heller uvelkomne, dukket opp i kirkerommet.
Fugl, mus og katt
– Det begynte med at en fugl fløy inn i Jøssund kirke under en begravelse, forteller Elvebakk. – Den var naturligvis umulig å få fanget, og sirklet oppe i koret hele seremonien igjennom.
– Samme år var vi plaget av mus i Bjugn kirke. Det var jo for eksempel ikke helt bra da en mus pilte rundt mellom benkeradene under en gudstjeneste. Dåpsfolket måtte bare løfte på beina der de satt. Heldigvis hadde vi en snarrådig ung klokker som fikk fanget musa inn i et rør, før han slapp den fri utendørs. Men da han kom inn igjen var det sannelig enda en mus som sprang rundt, og prosedyren måtte gjentas. Klokkeren fikk velfortjent applaus for innsatsen.
Med slike delikatesser å finne i kirka, var det vel ikke annet å forvente enn at prestene også måtte hanskes med en innpåsliten katt.
– Den kom mange ganger på besøk. Kloke av skade etter episoden med fuglen, måtte vi faktisk gå til det skrittet å stenge den inne i forkant av en begravelse. Vi kunne ikke risikere nok en ubuden gjest ved en såpass høytidelig anledning. Men jeg husker godt hva en kollega av meg sa, for å sette tingene litt i perspektiv: «Du skal være glad, du Åslaug, at det ikke var en elg!»
Kommer tilbake
Den blide sognepresten har saktens flere historier på lager, men vi lar det bli med denne ene for denne gang.
– Det er viktig med humor, sier hun. – Respektfull humor.
Humor har det vært mye av i Elvebakks arbeid blant fosningene, men dypt alvor har det saktens også vært.
– Jeg vil takke menneskene jeg har møtt for den tilliten de har vist meg ved å slippe meg inn i livene sine. Nå flytter jeg tilbake til Oslo, der jeg kommer fra. Men Fosen og menneskene her har blitt en stor del av livet mitt, og vil bli værende det. Fremdeles har jeg hytta mi i Åfjord, så jeg kommer definitivt tilbake.