– Jeg har strikket siden jeg var åtte år. Det var bestemor som lærte meg alt, sier hun til Fosna-Folket. Hun snakker raskt uten betenkningstid der hun sitter. Helt ytterst på sofakanten. Ubekvem og anspent.
Mortensen har en diagnose. For enkelthets skyld omtaler hun den som posttraumatisk stresslidelse (PTSD), ettersom det er noe folk har hørt om. Men i virkeligheten er det mer komplisert enn som så.
Hun har hatt mange forskjellige jobber, men er i dag arbeidsufør. Utallige timer i behandlingsrom i dype samtaler med fagfolk, har vært til en viss hjelp. Men den beste behandlingen fant hun i sitt eget selskap, blant garnnøster og strikkepinner.
– Jeg strikker hele tiden, selv når jeg sover. Jeg kan våkne midt på natta med løsningen på et mønster jeg har tenkt på lenge. Da er det det bare å stå opp og tegne det ned i regnearket. Jeg tenker på strikking døgnet rundt.
Granatsjokk
Diagnosen er den samme som mange soldater får i etterkant av krigsopplevelser. Begrepet «granatsjokk» brukes ikke lenger, og er erstattet med paraplybetegnelsen «posttraumatisk stresslidelse».
– Mennesker gjør meg stressa.
– Jeg har opplevd mye i livet mitt som gjør at jeg er skeptisk til folk, sier hun, uten at hun ønsker å gå i detalj om det hun generaliserer som «katastrofale hendelser i en vanskelig og trøblete barndom».
Ifølge Helsebiblioteket.no, er PTSD en psykisk helsetilstand som utløses av en traumatisk hendelse du enten har opplevd selv eller har vært vitne til. Mange forbinder PTSD med voldtekt eller krig, men noen kan for eksempel få PTSD dersom nære personer plutselig dør eller du blir involvert i en dramatisk trafikkulykke.
Facebook-gruppen MonikaMdesign har nesten tre tusen strikke-følgere. I tillegg styrer Mortensen sin egen hjemmeside der hun legger ut mange av mønstrene.
– Det er lettere å forholde seg til folk på nettet. Lettere å gjemme seg.
Hun har nesten ikke sagt det til noen, at koftene hennes har vært på forsiden av store norske ukeblader. Folkene på strikkebutikken Fagervold hobby, i Åfjord, vet det, men få andre.
– Jeg er en person som går veldig stille i dørene. Det er kjempeskummelt å fortelle om dette nå, sier Mortensen til Fosna-Folket.
Stress
Fortsatt sliter hun med å ferdes ute blant folk. Å forlate tryggheten hjemme for å komme seg på butikken, er alltid en kamp. Løsningen er å handle varer veldig tidlig eller veldig seint, når det ikke er så mange folk ute. Å komme hjem er en opptur.
– Når jeg setter meg ned og blir opptatt av mønster og det jeg lager, så forsvinner noe av stresset. Da klarer jeg å slappe av og glemme det for en stund.
Forskning viser at strikking forbedrer motorikk, holder hjernen i form, motvirker depresjon og får ned pulsen. Virkningen er noe av den samme som med meditasjon og yoga.
– Strikkinga gir meg den roa jeg trenger i hverdagen - noe jeg kan gjøre hjemme i trygge rammer.
Selv om hun strikker hele tiden, er det ikke noe hun tjener penger på - tvert imot.
– Jeg bruker penger, jeg, på garn. Men jeg elsker det jeg holder på med, og strikker hele tiden. Folk ber meg strikke kofter på oppdrag til dem, men det tar jeg ikke på meg. Det blir mest strikking til familie og venner. Skulle det vært en business med masseproduksjon…det tror jeg hadde blitt stress!
Det var en psykolog i Fosen-teamet ved Ørland Legesenter som oppdaget at strikkingen hadde en helsefremmende effekt.
– Han oppfordret meg til å fortsette med strikkinga, og legge ut mønster og design på nettet. Gjennom ham fant jeg ut at det hadde en nyttig funksjon for meg. Og det gjør det fortsatt da. Det fungerer som fjell, så jeg strikker og strikker og strikker, sier Mortensen mens hun kaster tre tråder over strikkepinnen.
Flere av koftene er oppkalt etter nære familiemedlemmer.
Norsk strikke-boom
Antall strikkemasker blant norske kvinner - og noen menn - har eksplodert de siste årene (uten sammenligning med granater forøvrig). Fra å være et nyttig overlevelsesplagg for å holde varmen, og tjene noen små slanter på salg til venner og bekjente, har strikking blitt trendy og innovativt.
– Det er over én million strikkere i Norge i dag, og det omsettes garn for over halvannen milliard norske kroner hvert år. Det er ingen liten business det her altså. Det er veldig omfattende, sier Øyvind Neeraas.
Kjendiser som Dorthe Skappel (programleder), Tora Berger (skiskytter) og Leif Einar Lothe (Lothepus) har hatt stor suksess med eget strikkedesign, noe som har fungert som en inspirerende rød tråd for mange nye, unge strikke-entusiaster.
– Spesielt kofter har blitt veldig populært. Det fins kofte-grupper på Facebook som har 80 000 medlemmer. Folk er interessert i kofter og det som skjedde før. Strikking har blitt en kombinasjon av tradisjon og innovasjon, sier Neeraas engasjert.
På det innovative området har strikking blitt brukt i matematikkfaget i skolen, noe Norge er først ute med i verden.
– Jeg var ikke flink i matte på skolen, men du skulle sett meg nå, sier Mortensen om måten hun bruker geometriske formler og teknikker i jakten på perfekt symmetri.
Men fortsatt er det slik at nordmenn først og fremst strikker på grunn av det sosiale, og for å koble av.
Et halvt årtusen etter at strikkingen kom til Norge, mente Neeraas det var på høy tid at Norge fikk sin egen strikke-festival.
Strikkefestival
Fra 18.-20. august skal Midtnorsk Strikkefestival arrangeres på Orkanger. I 2016 hadde festivalen sju hundre besøkende.
– Vi leier hele Bårdshaug herregård, og kulturhuset og kinosalen i Orkanger. Her kommer vi til å ha garn og folk fra hele verden. Også skal vi ha strikkekino, strikkekafé, og strikketog på Thamshavn-banen, sier Neeraas.
– Og Monika Mortensen, ikke minst.
Den pensjonerte kristiansunderen har de siste årene jobbet med å organisere Norges største strikkefestival. Med Mortensen som et av trekkplastrene er Neeraas klar til å ta imot over to tusen ivrige håndarbeidere.
– Jeg greide heldigvis å overtale henne til slutt. Monika er utrolig dyktig. Det er ikke mange designere som har vært på førstesida av de største norske ukebladene. Det er så mange dyktige designere i Norge nå for tida, sier festivalsjefen.
Det var mange fosninger som løste billett da festivalen ble arrangert for første gang. Til de som ønsker seg tilbake har Neeraas én viktig melding.
– Bestill billett og overnatting før det blir utsolgt. Ikke ta sjansen på å vente til samme dag, da er det kanskje for seint.
Terapi i hver maske
Fra å være en som foretrekker skyggetilværelsen, og holder seg i bakgrunnen, er Monika Mortensen nå både forsidepike og festival-headliner. To ganger har koftene hennes vært på forsiden av ukebladet Familien, og snart står Norsk Ukeblad for tur.
– Det er ikke jeg som er på forsida. Det er koftene, presiserer hun.
Når hun nå har latt seg overtale til å være en av hovedpersonene på festivalen, er det likevel ikke uten en viss skepsis. Hun blir stram i maska når hun snakker om det.
– Jeg tenker på det allerede nå, at jeg skal være med på strikkefestivalen. Jeg skal ha med meg ei venninne, så jeg har allerede begynt å planlegge hva jeg skal gjøre hvis jeg skulle bli stressa. Men strikkepinnene skal selvfølgelig være med.
Mortensens kofter er kjent over hele Norge. Men det er det ikke veldig mange i lokalsamfunnet på Fosen som vet. Selv om strikkingen foreløpig bare er en hobby, tillater hun seg innimellom å drømme stort.
– Det er jo en drøm jeg har. Hvis jeg skulle oppnå noe stort i livet, så er det suksess med dette prosjektet. Jeg føler jo på en måte at jeg allerede har utrettet noe også da, ettersom ukebladene har kontaktet meg og publisert koftene mine.