- Det er fantastisk! Jeg trodde ikke det var sant da jeg fikk høre det. Det hadde jeg ikke trodd skulle skje. Fylkeskonservatoren i Sør-Trøndelag skriver at de forutsetter at Ørland kommune tar med seg forslagene til mulig kulturminner jeg har utarbeidet med inn i arbeidet med ny arealplan, sier Olav Gunnar Berger.
Den pensjonerte kulturlandskapsgeografen har skrevet to hefter med forslag for totalt ni mulige lokasjoner han mener man bør utrede om kommunen skal frede eller ikke.
I høst skal Ørland kommune begynne arbeidet med å revidere kommuneplanens arealdel for området de foreslåtte kulturminnene ligger i.
Fylkeskonservatoren skriver at de forutsetter kommunen tar med seg kunnskapen i forslagene til kulturminner inn i arbeidet med arealplan, og også inn i det pågående arbeidet med en egen kulturminneplan i kommunen.
Mulighetsrom
Berger sier at Ørlandet står overfor viktige avveininger rundt hvordan kommunens areal skal forvaltes og hvilken bruk disse skal ha som følge av veksten i kommunen.
- Storsamfunnets behov for utvikling, urbanisering, utbygging og behov for landbruksareal står opp i mot bevaring på den andre siden, sier han.
- Jeg har stor respekt for utviklingen som skjer. Ørland har fått sine historiske sjanser når vi får lov til å bygge ut kampflybasen for Norges nye jagerfly. Det er veldig artig. Tenk på hva Ørlandet har fått, får og vil få i statlige midler som vil styrke samfunnet, fortsetter Berger.
Den pensjonerte kulturlandskapsgeografen sier det er nå mens den store veksten er i emning og areal omdisponeres at toget for å bevare kulturminner for fremtidge generasjoner kan forlate perrongen.
- Vi må ikke forringe muligheten for ny generasjoner til å utforske elementer av opprinnelsen til samfunnet her. Vi må ta hensyn til de som kommer etter oss. De må få muligheten til å utforske og oppleve kulturarven de også, mener Berger.
Kartlegge
Berger har i alt foreslått at kommunen vurderer å verne kulturminner på ni lokasjoner på og nær Ørland flystasjon i de to heftene.
- Dette er bare én kilde og ett sett forslag. Andre har sikkert andre forslag, blant dem kommunens administrasjon. Jeg forventer på ingen måte at kommunen verner alle de ni forslagene, men håper at fagfolk nå vurderer den historiske verdien av disse unike kulturminnene som del av planarbeidet videre, sier han.
- Fagfolk må også på banen for å avklare om noen av kulturminnene er så gamle at de automatisk er fredet. Kulturlandskapet på Ørlandet er unikt. Både krigsminner fra den store tyske tilstedeværelsen på Ørlandet, men også mye eldre kulturminner som gamle matrikkelgrenser mellom eiendommer som har eksistert i meget lang tid, fortsetter Berger.
- Når vi nå får en kulturhistorisk vurdering slik fylkeskonservatoren, som forvalter ansvaret riksantikvaren har lokalt, krever, får vi kunnskapen som trengs for å ta informerte valg. Det er en jobb for politikerne å avgjøre balansegangen, sier han.
Facebook-gruppe
I forbindelse med at arbeidet med at ny regulering for områder i kommunen kommer på den politiske dagsordenen, startet Berger Facebook-gruppen Vern av Ørlands kulturlandskap tidligere i juli. Den har i skrivende stund rundt 100 medlemmer.
- Jeg håper at de levende eksemplene på kulturminner gjør at flere kan bli opptatt av emnet. Man kan få en innføring i egen lokalhistorie gjennom å tenke på hvilke minner som bør fredes slik at våre etterkommere også får se dem helt sikkert, sier Berger.
- For eksempel har vi helt enestående krigsminner på Ørlandet. Det finnes knapt et skur igjen etter fangeleirene i Norge under andre verdenskrig. Her på Ørlandet står det igjen et vaskeribygg fra en arbeidsleir. Det er egentlig unikt i norsk sammenheng. Årsaken til at det står igjen er at det tilfeldigvis står ytterst i en trekant på et gjorde så det ikke står i veien for å drive jorda, forklarer han.
Verdivurdering
I sitt brev til Berger og Ørland kommune, skriver fylkeskonservatoren i Sør-Trøndelag at de anbefaler at kunnskapsgrunnlaget Berger har utarbeidet integreres i en framtidig forvaltningsplan eller et handlingsprogram som ledd i kommunens arbeid for en kulturminneplan.
- Det er en viktig verdivurdering å bestemme hvilke kulturminner som skal fredes eller ikke. Man må vite hva man sier nei til, eller hva man sier ja til. Vi må ha bærekraftig vekst som også sikrer hensynet til de som kommer etter oss, sier den pensjonerte kulturlandskapsgeografen.
- Landskap utvikler seg dynamisk. I fremtiden vil dagens landskap vil være fortidens landskap. Når man vet om det flotte gamle steingjerdet ved den sivile lufthavnen og kjenner historien bak det, og vet at det er siste rest etter markeringen av de historiske teigene, da har man mulighet til å se verdien av gjerdet, sier en engasjert Olav Gunnar Berger.