Frank Sandberg (33) bor sammen med samboeren, mellom Brekstad og Ørland hovedflystasjon. På militærspråket kalles området bare for «Texas».
– Alle innenfor gjerdet vet hvor det er hvis du sier det, sier idrettsoffiseren.
- Hva opptar deg mest for tida?
– Idrett og trening er vel egentlig det som opptar meg mest. Kanskje spesielt med fokus på nytt idretts- og treningsbygg, som skal opp innenfor gjerdet på Ørland hovedflystasjon. Og det å få personellet i form, i tråd med de nye fysiske kravene til forsvarspersonell.
- Hva er ditt skjulte talent?
– Det må jo være sang det da kanskje. På bankett, etter et godt gjennomført internasjonalt mesterskap, så hender det at det at jeg fremfører en versjon av Tom Jones' «Sex bomb» med litt trøkk i, for å fyre opp stemninga. Så får det være opp til andre å vurdere hvor bra stemmen er. Det er mest for show, men så håper jeg det er litt låt også. Det er som regel den sangen det går i, men også andre låter som det går an å gjøre en litt rå whiskey-stemme på; achy breaky heart, er jo også en.
- Hvorfor bor du der du bor?
– Det er jo strengt tatt på grunn av Forsvaret. Jeg har vært så heldig å få støtte til masterutdanningen gjennom Forsvaret og da har jeg plikttjeneste for å gjøre opp for den goden jeg har fått der. Samtidig skal det jo sies at Ørland blir den største militære flystasjonen i Forsvaret. Og så kommer jo F-35-flyene, og på mange måter blir dette en av de viktigte basene i det norske forsvaret. Det er allright å få være med på å påvirk det som skjer på basen.
- Dersom du hadde hatt en tidsmaskin. Hvor og til hvilken tidsepoke ville du reist?
– Om jeg hadde hatt muligheten til å foreta en tidsreise så ville jeg solgt reisen til høystbydende og fortsatt å leve i nuet.
- Hva er din størte idrettsprestasjon?
– Det er tredelt. Jeg tok en tredjeplass i VM i flyfemkamp i 2012 (flytrekamp er en norsk variant, journ. anm.), da jeg også ble verdensmester for lag. Så tok jeg også noe som heter Ville Rosenlund trophy, i mai i år. Den går på at hvis du vinner nordisk mesterskap tre ganger før noen andre vinner tre ganger, så får man en avsatt premie. Det er en slags vandrepokal. Ellers så er jeg fotballspiller i bånn. Jeg har aldri vært spesielt teknisk god, men har alltid spilt på vilje og innsats. Det tok meg til 2. divisjon, noe jeg er veldig fornøyd med. Det at det går an å være såpass talentløs, men likevel komme seg såpass høyt opp.
- Hvis du skulle reist en bauta eller minnesmerke over noen i hjembygda di, hvem ville det blitt?
– Når jeg først får si noe om helter, hadde det helt klart blitt Ole Einar Bjørndalen. Men på Simostranda er det allerede reist minnesmerke og statue, så han kan vi tusle forbi allerede. Skulle jeg reist en statue av noen her ute på Ørlandet måtte det nesten ha vært av min samboer Merethe, for at hun gidder å følge meg rundt i Norge på utallige beordringer. Siden jeg startet i Forsvaret har vi bodd i Horten, Bergen, Askim, Sarpsborg, Oslo, Trondheim, Bodø, Mysen og nå, Ørland.
- Dersom du kunne bedt hvilken som helst person fra verdenshistorien hjem til deg på middag og en dyp samtale. Hvem ville du valgt?
– Det måtte nesten ha blitt en beinhard mannfolkprat med Clint Eastwood, i skikkelig Gran Torino-stil (film der krigsveteranen Eastwood kniper en ungdom i å forsøke å stjele bilen hans; en Gran Torino fra 1972, journ. anm.). På menyen en ordentlig Clintern-biff; nesten rå.
- Hvilke egenskaper ser du på som viktigst hos en livsledsager?
– Der tenker jeg vel at ærlighet er én av de fremste. Jeg har et forhold uten hinting og halvsannheter og sånne ting, og det tror jeg gjør at man unngår mye unødvendig støy i forholdet.
- Hva synes du om valgresultatet? Er du fornøyd?
– Ja, jeg er vel ganske fornøyd. Jeg syns det ble hakket bedre forrige gang. Men hva jeg stemte tenker jeg å holde for meg selv.
- Hva er den perfekte dagen på Fosen for deg?
– At det er vindstille, skyfritt og Gjølga triatlon. Det er en bra dag på Fosen. Jeg er ingen triatlet, så det var min første erfaring med triatlon tidligere i år. Det fristet til gjentagelse.