- Dette har vært planlagt i lang tid. Det har blitt jobbet med forberedelser fra nasjonalt hold og ned til de lokale bondelagene. Vi har alltid en aksjonsberedskap i tilfelle brudd i forhandlingene, sier leder i Ørland bondelag Arne Hernes.
- Ivaretar mindre bruk
Det var på en pressekonferanse klokka 14.30 at bondeorganisasjonene redgjorde for årsaken til bruddet.
– Regjeringen har ikke vist vilje til å forhandle, mener Nils T. Bjørke i Norges Bondelag.
Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) er på sin side skuffet over bruddet.
- Tilbudet vårt ivaretar også hensynet til både de mindre og større gårdsbrukene. De mindre brukene vil fortsatt få ekstra tilskudd fordi de er små, men tilskuddene økes noe for de større besetningene. Tilbudet gir grunnlag for inntektsøkning for 80 prosent av alle norske melkebruk. Disse står for 90 prosent av den samlede melkeproduksjonen, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug i en pressemelding.
- Inntektsgapet øker
Bondelagsleder i Ørland, Arne Hernes, er langt fra enig. Han mener tilbudet fra staten favoriserer de store brukene, og at dette vil føre til økt sentralisering i landbruket.
- Jeg frykter for de tradisjonelle familiebrukene. Den kursen som regjeringen staker ut vil føre til en drastisk endring i Distrikt-Norge. De store brukene, som favoriseres, vil bli flyttet mot sentrale strøk. Geografien i Norge er ikke skapt for bare å ha store bruk. Vi vil ha gårder i hele landet, og da bør det også lønne seg å drive mindre gårder, sier han.
Hernes mener den gjennomsnittlige bonden i dag tjener for lite i forhold til andre sammenlignbare yrkesgrupper.
- Inntektsgapet bare øker. Vi sliter med å få ungdom til å satse i landbruket. For å få til det, er vi avhengig av en langsiktig og forutsigbar landbrukspolitikk, mener han.