Hun flyttet til Rissa i 1976, men synes fortsatt hun ikke behersker norsk godt nok.

- Jeg snakker for mye tysk med famille og venner. Jeg må fortsatt lete etter de riktige norske ordene noen ganger, sier hun.

Mange kjenner henne som pasientvenn, og hun har gjort en stor frivillig innsats for beboerne på Rissa sykehjem gjennom en årrekke.

- Hva opptar deg for tiden?

- Alt som jeg kan gi tilbake til samfunnet så lenge jeg er frisk. Jeg prøver å holde meg frisk gjennom sang og seniordans.

- Når gjorde du sist noe for første gang?

- Det må være at jeg har begynt å tenke på hvordan jeg kan forenkle livet og hverdagen min, for jeg er jo ikke 20 år lenger. Dette er noe jeg aldri har tenkt på før.

- Hva er ditt skulte talent?

- Jeg er så åpen at det er vanskelig å skjule noe i det heletatt.

- Hvorfor bor du der du bor?

- Allerede som barn drømte jeg om Norge fordi her er det sjø og fjell på samme sted. I Tyskland har du enten det ene eller det andre. Og så var det vel skjebnen min å finne min mann i Rissa. Rissa er en kjempefin plass å bo, men jeg trenger også en by i nærheten. Da er Trondheim, som en liten og så historisk interessant by, akkurat riktig for meg.

- Dersom du hadde hatt en tidsmaskin, hvor og til hvilken tidsepoke ville du reist?

- Jeg har aldri lengtet etter en annen tid, for i alle tider har det vært mye positivt og negativt.

- Hva er din største idrettsprestasjon?

- Hele mitt liv har jeg vært et absolutt null i idrett. Så det sier vel alt om mine idrettsprestasjoner. Jeg vet heller ikke så mye om idrett, men Petter Northug har jeg hørt om.

- Hvis du skulle fått reist en bauta eller et minnesmerke i heimbygda di, hvem ville det blitt over?

- Det ville ikke blitt over et enkeltmenneske, fordi det er så mange som fortjener det. Så kanskje det ville bli en bauta over all dugnad eller over alle som gjør en frivillig innsats. For meg er Norge identisk med dugnad.

- Dersom du kunne bedt hvilken som helst person fra verdenshistorien hem til deg på middag og en dyp samtale, hvem ville du valgt?

- Det tror jeg ville blitt Gorbatsjov. Det er han vi særlig takker for den ublodige gjenforeningen av Tyskland.

- Hvilke egenskaper ser du på som viktigst hos en livsledsager?

- Ærlighet, åpenhet og humør er veldig viktig, synes jeg.

- Hva er den perfekte dagen på Fosen for deg?

- Jeg prøver å gjøre alle dager til perfekte dager. Men det er fint å forestille seg en solrik dag på Langsand i 20 graders varme hvor jeg kan sitte og lytte til bølgene, høre på måkeskrik og se på ender og tjeld. Og på himmelen er det noen små skyer.