- To helt like nabohus får helt forskjellig behandling om det ene er fritidsbolig og det andre er definert som en bolig i matrikkelen, sier Edgar Alsaker som er nestleder i Støygruppa Ørland.
Reguleringsplanen til Ørland kommune ble endelig vedtatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet som høyeste klageinstans den 10. august 2015.
Planen stadfester at «eksisterende bebyggelse med støyfølsomt bruksformål» som får lydnivå over en viss terskel som følge av kampflybasen skal få tilbud om støyisolering.
Støygruppa og Forsvarsbygg er uenige om fritidsboliger dekkes av reguleringsplanen.
«Støyfølsomt bruksformål»
Forsvarsbygg og Støygruppa har ulikt syn på reguleringsbestemmelsen for Ørland flystasjon som omhandler støysituasjonen utenfor selve flystasjonen. Det er denne reguleringsbestemmelsen §4.8.2 som setter rammene for støyoppgjøret utenfor gjerdet.
- «Eksisterende bebyggelse med støyfølsomt bruksformål skal sikres innendørs lydforhold tilsvarende lydklasse C angitt i NS 8175:2012», heter det i innledningen av reguleringsbestemmelsen.
Videre redegjør punktet for hvordan støygrensen defineres utfra beregnet lydnivå, og at støytiltakene skal være sluttført innen utgangen av 2019.
Uenigheten beror om fritidsboliger er bygg med «Støyfølsomt bruksformål» eller ikke.
Olaf Dobloug, direktør i Forsvarsbygg kampflybase sier Forsvarsbygg har vært innom problematikken rundt støytiltak for fritidsboliger med sine advokater flere ganger.
- Advokatene og våre støyspesialister mener vi ikke er pålagt å tilby støytiltak til fritidsboliger i henhold til Ørlandets reguleringsplan. Vi må forholde oss til det mandatet vi har for støyoppgjøret, sier han.
Støygruppa viser til «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» (T-1442) i sin argumentasjon for hvorfor fritidsboliger må få tilbud om støytiltak. Retningslinjen ramser opp boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager som bebyggelse med støyfølsomt bruksformål
.
Tilsyn
Fosna-Folket har fått tilgang på et brev til Ørland kommune på vegne av Støygruppa og grunneiere med fritidseiendommer som ligger i både den røde og gule støysonen som ligger rundt Ørland flystasjon.
I brevet datert 22. juni, begjærer avsenderne at Ørland kommune gjennomfører tilsyn med Forsvarsbygg for å påse at grunneiere med fritidseiendommer får støytiltak slik Støygruppa anfører i sin tolkning av planverket i Ørland kommune.
- «Kommunen har i tråd med god forvaltningsskikk en plikt til å utføre tilsyn blant annet dersom det er konkrete grunner til å stille tvil om kommunens vedtak i henhold til plan- og byggingsloven overholdes», heter det i brevet på vegne av Støygruppa.
To like hus
Alsaker håndterer saker som angår fritidsboliger for Støygruppa. Han skisserer følgende eksempel for å vise hvor store konsekvenser det kan ha om et hus er klassifisert som en bolig eller fritidsbolig i matrikkelen for det tidspunktet i 2015 som brukes i støyoppgjøret.
- To helt like hus som ligger rett ved siden av hverandre, der det ene huset i dag leies ut og det andre brukes som en fritidsbolig vil bli behandlet ulikt. Det ene huset der folk bor folk akkurat nå vil få tiltak. Det andre gjør ikke det. I 2020 om begge eierne finner ut at de vil selge sine hus, har den som har et støyisolert hus et hus med større verdi, sier Alsaker.
- Det eksemplifiserer hvor urimelig dette er. Like hus behandles ulikt etter hvilken bruk de tilfeldigvis har akkurat nå. Konsekvensene er store.
Uklare tall
Alsaker sier Støygruppa ikke har nøyaktige tall på hvor mange boliger det ikke bor folk fast i, eller feriehus som også er oppført som boliger i matrikkelen og dermed vil få tilbud om støytiltak.
- Mange som tror de har fritidsbolig fordi de benytter boligen som fritidseiendom vil finne ut at deres hus er definert som bolig i matrikkelen. Jeg tror ikke det er mange hytter blant de rundt 1000 boligene innenfor den gule støysonen, sier han.
Alsaker forteller mange av de med det som nå er definert som fritidsboliger vil ha den statusen fordi de har tatt kontakt med kommunen for å få reduserte kommunale avgifter fordi boligen brukes mindre.
- Det vil være litt tilfeldig hvem som har tatt kontakt som har ført til matrikkelendring og hvem som ikke har det. Vi mener at de som også har hytter som opprinnelig alltid har vært det også bør få tiltak etter reguleringsplanen, sier han.
Følger matrikkelen
Dobloug sier han er kjent med at Støygruppa har et annet syn på støytiltak for fritidsboliger enn Forsvarsbygg. Fosna-Folket spør om eiere av fritidsboliger i den røde støysonen som takker nei til tilbud om innløsning vil få tilbud om støyisolering.
Direktøren svarer at Forsvarsbygg følger definisjonen av bolig som anført i matrikkelen får tilbud om støytiltak.
- Etter at vi har gått gjennom detaljerte beregninger, får som sagt alle 176 boliger tilbud om innløsning. Jeg er ikke kjent med at det er avvik på at vi følger matrikkelen hva angår støyømfintlig bebyggelse i rød støysone for disse 176, sier Dobloug.
Befaringer
Forsvarsbygg er kommet rundt halvveis i befaringen av boliger for å vurdere om de får støytiltak etter at støy innendørs er beregnet. Alsaker forteller om flere tilfeller der nabolag kontaktes av Forsvarsbygg for befaring, og boligeiere har tatt kontakt med Støygruppa etter at de ikke har fått en henvendelse fra Forsvarsbygg samtidig med resten av naboene.
- Flere oppdager da at deres hus er matrikkelført som fritidsbolig. Usikkerheten og den unødvendige belastningen tærer på mange, sier han.
- Bakgrunnen for brevet er diskusjoner Støygruppa har hatt med Forsvarsbygg og Ørland kommune. Vi har flere ganger konfrontert Forsvarsbygg om situasjonen rundt fritidsboliger på folkemøter for å få avklart om Forsvarsbygg akter å følge reguleringsplanen. Vi håper et tilsyn fra kommunen vil gjøre at Forsvarsbygg tar grep for å følge reguleringsplanen, sier Edgar Alsaker.