På landsbasis skjer det omtrent 18 påkjørsler av hjortedyr hver dag, noe som medfører store forsikringsutbetalinger og lidelse for både dyr og mennesker.

- Blir forvirret

- I forbindelse med viltpåkjørsler blir folk forvirret. De blir stresset og vet rett og slett ikke hva de skal gjøre. Heldigvis finnes det et godt trent korps av godkjente ettersøkshunder som kan spore opp og avslutte dyras lidelser så raskt som mulig, sier jaktkonsulent Roar Lundby i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) i en pressemelding.

Årlig blir så mange som 6500 hjortedyr påkjørt i Norge av bil, motorsykkel eller tog, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

- Det skjer altfor ofte. De første femti døgnene i år hadde vi i gjennomsnitt én viltpåkjørsel daglig i Elverum, sier Jan Erik Olbergsveen, leder av fallviltgruppa i Elverum kommune.

Hedmark er det fylket som er høyest oppe på statistikken over viltpåkjørsler, og de aller fleste hendelsene skjer etter mørkets frembrudd mellom klokka 19.00 og midnatt.

Kan komme fort

- Å senke farten kan ha litt å si, men av og til har man ingen sjanse til å unngå påkjørsel. Dyrene kan komme veldig fort. I mørket er det ekstra vanskelig. Det er ikke sikkert at du ser elgen selv om den står i grøfta, sier Olbergsveen.

Han har selv lang erfaring som «ryddegutt» etter viltpåkjørsler, og har i over femten år rykket ut med ettersøkshund etter påkjørsler.

- Noe av det første du må gjøre er å ringe politiet på 02800. Da blir du satt videre til kommunens ettersøkingsmannskap. Det skal du gjøre hvis dyret er dødt eller skadet, men også dersom du er usikker på om du8 traff noe, forklarer Jan Erik.

Merk stedet

Landets viltnemnder får ofte diffuse meldinger om på hvilke steder påkjørsler har funnet sted, og det blir dermed vanskelig å finne de skadde dyrene som kan ha stukket fra skadestedet.

- Har du ikke anledning til å bli på skadestedet til ettersøksmannskapet kommer, er det viktig at du merker en busk på stedet med en plastpose eller et gult bånd. Slike egne bånd kan du for eksempel få på bensinstasjoner, sier Olbergsveen.

For å spore opp skadde dyr så fort som mulig bruker viltnemndene spesialtrente hunder.

- Vi er hjelpeløse uten ettersøkshunder. Deres neser er mye bedre enn våre. Takket være dem, tar det sjelden mer enn to timer å spore et skadd dyr, sier Olbergsveen som selv bruker sin jakthund i tjenesten.

10 000 ettersøkshunder

Totalt i Norge finnes det over 10 000 godkjente ettersøkshunder. Opplæringen av både hunder og førere er det NJFF som står for. Hundene er de samme som storviltjegere bruker for å finne skadeskutte dyr under jakta.

- Under jakt på elg, hjort og rådyr skal jaktlag og personer som jakter alene ha tilgang til godkjent ettersøkshund. Hovedmålet er å sikre en human jaktutøvelse, bidra til et effektivt søk og avlivning av skadde dyr, samt gi jegeren en reel mulighet til å finne døde dyr han ikke klarer å finne uten hjelp av hund, sier Roar Lundby i NJFF.

Gode hunder er viktig

Mattilsynet jobber for å fremme dyrevelferd i landet, og også de vektlegger hundens betydning for å minske dyrenes lidelse.

- For å finne er skadet påkjørt dyr hurtig er det kritisk viktig at man har tilgang på gode ettersøkshunder. Heldigvis stiller mange storviltjegere opp med hunder som er drevne i faget, sier seniorrådgiver Harald Øverby i Mattilsynet region øst.

Om dyret åpenbart ikke kommer til å bli bra igjen, kan sjåføren måtte avlive dyret selv, særlig dersom politiet eller viltnemnda ikke har mulighet til å komme raskt til stedet.

- Dette bør bare gjøres i samråd med politiet. Å avlive en elg er mye vanskeligere og farligere enn å avlive en due. Det er viktig at det er kompetente personer som avliver. Bare erfarne jegere bør avlive storvilt, sier Øverby.

Straffbart å ikke hjelpe

Det er straffbart å forlate et dyr som kan være skadet uten å ha varslet.

- Enhver som påtreffer et sykt dyr, skadet eller hjelpeløst dyr, har en lovfestet plikt til å hjelpe. Det gjelder ikke bare dersom det er du som har kjørt på dyret, men også dersom du kommer ut for dyr som åpenbart er skadet, opplyser Øverby.