Tore Hellem fra Nes i Bjugn var en av ildsjelene for å få til en sammenslåing av Ørland og Bjugn. Nå frykter han at kommunekartet tegnes som et diktat.

Her er et leserinnlegg fra Hellem:

Å tegne kart

Vilkårene faller smått om senn på plass. Statsråd Sanner er snart i mål.

Grensene trekkes med begrunnelse om betinget fri vilje, som innebærer at de som ikke ser egne muligheter, vil få tilsendt et diktat. Kommunereformen er todelt, der størrelse og oppgaver henger tett sammen. Detaljert beskrivelse om innhold i oppgavebiten venter mange på.

Ørland og Bjugn fikk ros for egenhendig å ha tatt initiativ til frivillighet. Det ble mer eller mindre akseptert at innbyggertall ikke tilfredsstilte forventningene på omkring 15000.

Nasjonen Norge hadde tildelt området en kjempeutfordring: Kampflybasen! Felles innsats for å påvirke beslutningstakerne ble kronet med «seier». Noen maktet i etterkant ikke jobben med å fullføre løpet, slik at vi sammen kunne bidra til å presentere håp og krav til konsekvensene.

Dette og medfølgende synergier er mer enn god nok begrunnelse for at vi skulle si «go».

Nå er vi vitne til tunge utfordringer som er i vente, som skulle vært mer avklart i forkant.

Dette kartet tegnes av andre. «Noen andre» tegner også kommunekartet, der sentrale aktører i Fosen hilser diktatet velkommen, mens andre tviler seg fram til enten det ene eller andre. Hurra!

Det tegnes også kart i forbindelse med årets jordbruksoppgjør. Alle skjønte hva som var på gang, noe beredskapen i etterkant av presentert tilbud er et vitne om. Fareskiltene var i omløp umiddelbart. Tilbudet slaktes og tiljubles alt etter hvor i matproduksjonen du står. Ok!

Utfordringen kommer i kjølvannet av de kraftige strukturendringene som er bebudet, sammen med ønske/krav om økt produksjon. Vi må ta innover oss påstanden om at prosessen har gått sin skjeve gang i mange år, også kalt effektivisering. Faglagene våre har ikke gjort det lett for oss ved ikke å foreta rimelige og «enkle» justeringer. Det kan neppe bestrides at alt for mange driver jord på hobbybasis, der tilskudd er forskjellen på å drive eller ikke drive. Da er vi tilbake til tegnebordet igjen: Vi risikerer at andre lager kartet, uavhengig av om vi er enige eller uenige i vilkårene.

Nei-sida og Bjugn FF lyktes med sin ødeleggende argumentasjon og prosess. Mangel på strategisk kompetanse belønnes nå med diktat, der grensen trekkes enkelt fra fjord til hav.

Hvor og hvordan matproduksjonen skal foregå i framtiden er fortsatt noe uvisst.

Bondens stempel på retningen marginaliseres, kanskje greit nok? Mat er sikkerhet!

Nei, tegne kart får andre gjøre!

Tore Hellem