- Nå er det alvor. Stortinget har talt. Den som bråker nå og ikke greier å bli enige, dummer seg ut. For midt vedkommende er egentlig spenningen over. Det er en lettelse at Ørland og Bjugn blir en kommune. Det praktiske må løses, men dette blir bra, sier Dagfinn Aune fra Ørlandet.
Sammen med Tore Hellem fra Bjugn, har han kjempet for kommunesammenslåing. Ikke generelt, men fordi de to mener Ørland og Bjugn naturlig hører sammen.
Tirsdag møtes kommunestyrene til felles kommunestyremøte under ledelse av Fylkesmann Brit Skjelbred for å begynne sammenslåingsprossen.
- Dette blir bra
De to forkjemperne for et sammenslått Ørland og Bjugn sier dagen før første felles møte at 22. august er en dag med mer enn gjennomsnittlig historisk sus over seg. Etter at Stortinget vedtok at de to kommunene skal bli én 8. juni i år, er tidsfristene stramme.
Innen 25. august må kommunestyrene gjøre likelydende vedtak om navn, eller prosessen mot nytt kommunenavn, om størrelsen på det nye kommunestyret, om sammensetningen av en fellesnemnd for å jobbe videre met gjennomføringen av sammenslåingen, om hvilken revisor de skal bruke og enkelte andre oppgaver.
- Nå er det tiden for at alle som har ulike meninger om kommunesammenslåing ser at saken om denne sammenslåingen er avgjort og jobber for at dette blir så bra som mulig. Det er ingen tvil om at dette blir bra. Sammen blir Ørland og Bjugn en akkurat passe stor kommune der lokaldemokratiet står sterkt og vi får til mer sammen i fellesskap, sier Aune.
- Jeg håper man nå kan slippe seg ned fra barrikadene og søke løsninger sammen. Jeg vil utfordre alle politikerne til å lytte til hverandre og ha gode og genuine samtaler. Om det ikke lander slik vi ønsker, og man ikke klarer å bli enige, er det noen andre som vil bestemme for oss og det blir tvang, sier Hellem.
Kommunesenter
Det har vært mange runder og diskusjoner om mulig sammenslåing av det som inntil 1. januar 2020 er Bjugn og Ørland kommuner. Dagens kommunestruktur ble diskutert på Stortinget i 1963 og ble realisert fra 1. januar 1964.
- Jeg husker veldig godt tilbake til diskusjonene som gikk i 1963. Jeg var 17 år og gikk på flere møter om saken og fulgte med. Bestefar satt i kommunestyret i Ørland og var veldig for at den nye kommunen skulle ha med dagens Bjugn og også Ørlandet, sier Aune.
- Jeg skrev hovedoppgaven min i historie om den sammenslåingsprosessen. Det var den første gangen Arbeiderpartiet ble nedstemt selv om de satt med makta. Én enkelt stemme avgjorde, og det handlet i hovedsak om senterproblematikk den gangen også, sier han.
For det er slik at kommunen som har fått ordførerens og rådmannens kontor, administrasjonssenteret, som har stemt for sammenslåinger, og når senteret har flyttet til den andre siden har støtten og motstanden mot sammenslåing byttet plass i folkeavstemninger om man skal slå seg sammen.
- Jeg har et avslappet forhold til kommunesenter eller administrasjonssenter eller hva man velger å kalle det. Jeg forstår det betyr veldig mye for noen, men for folk flest tror jeg det er likegyldig, sier Hellem.
Aune påpeker at den intensjonsavtalen, som Fylkesmannen anbefaler at man tar utgangspunkt i, har en detaljert fordeling av ulike kommunale tjenester og kontorplasser som han mener er godt balansert.
- I ettertid, etter at Stortinget valgte å bruke tvang er jeg litt enig i at det hadde vært fint om kommunaldepartementet hadde bestemt senter så vi kunne hoppet over den unødvendige prosessen som kan komme. Om man tar enda en runde tror jeg utfallet blir akkurat det samme, og at man ikke blir enige, sier ørlendingen.
Millimeterpasninger
Hellem tror ikke det er noen stor uenighet om at man i fellesskap får til mer enn om Ørland og Bjugn ikke samarbeidet tett. Allerede har kommunen mye felles aktivitet, som felles vannverk og felles landbrukskontor for å nevne to av mange eksempel.
- Problemet er ikke å bli kjent med hverandre på tvers av kommunene, men at saken kan avgjøres av millimeterpasningene for å avgjøre plassering av kontorplasser. Vi er to små kommuner som hører sammen, og om noe ligger her, eller 15 minutter unna med bil der spiller liten rolle. Mitt håp er at man greier å finne omforente løsninger med gjensidig enighet, sier Hellem.
Aune sier det blir veldig godt å få bukt med konkurransesituasjoner som oppstår ved at det går en kommunegrense mellom Brekstad og Botngård. Slik som konkurransen om passeringen av Fosen videregående skole, som ble avgjort i Fylkestinget med 27 mot 26 stemmer.
- Det er ingen grunn til at det skal gå en grense her vi står. Fra Elveng til Årnes derimot, der virker en grense veldig naturlig siden det er store områder mellom menneskene, sier han
Siden EU-avstemningen
Aune forteller at han og Hellem for alvor begynte å jobbe sammen da de var med i Ørland og Bjugns fellesgruppe med Nei til EU før folkeavstemningen i 1994.
- Det er jo et typisk samarbeid over kommunegrensene. Vi kunne slått oss sammen for i hvert fall 20 år siden. Jeg er fornøyd med at det skjer nå, men tenk på hva vi kunne fått til sammen de siste årene. Men vi må tenke på den situasjonen vi står i nå og få mest mulig ut av den, sier Aune som oppfordrer politikerne til å ha forståelse for at mange har ulike meninger og jobber mot et felles mål.
- Min oppfordring er at man gjør det man kan for å bli enige, sier han.
- Dagfinn og jeg har holdt på med denne kommunesammenslåingen på ulike vis i snart 30 år. Jeg vil etterlyse fleksibilitet og en vilje til å se mot fremtiden, sier Tore Hellem.
Ørland og Bjugn vil ha kommunestyremøter hver for seg før de skal ha felles kommunestyremøte på Ørland kultursenter tirsdag.