I det fagmilitære rådet er det flere punkter som omhandler Ørland både når det gjelder F-35, AWACS og luftvern.
I sin innledning skriver forsvarssjefen at Forsvaret må, i rammen av NATO, ha en avskrekkende effekt på en motstander, og utgjøre en krigsforebyggende terskel. Forsvaret skal derfor være et førstelinjeforsvar for NATO, det vil si raskt kunne ta opp kampen og møte en motstander på norsk jord i påvente av allierte forsterkninger.
Bedre reaksjonsevne
Videre anbefaler forsvarssjefen en markant dreining fra dagens forsvar, med en klar styrking av evnen til å forsvare Norge og allierte mot trusler, anslag eller angrep innenfor rammen av NATO. Det er spesielt lagt vekt på en betydelig bedre reaksjonsevne, forhøyet beredskap og styrket bemanning i flere avdelinger.
Han anbefaler også å modernisere og prioritere Etterretningstjenesten for å gi rettidig varsling om trusler mot Norge. Videre anbefaler han å styrke det militære nærværet i Finnmark. I tillegg prioriterer han å styrke organisasjonen rundt F-35 for å hente mer ut av denne investeringen og gjøre de nye kampflyene til sentrale våpenplattformer for mange typer operasjoner.
Dette angår Ørland i perioden 2017-2020:
Luftforsvarets luftkontrollenhet (ACU) utvikles videre til en mobil enhet for å gi nødvendig robusthet i kontroll- og varslingssystemet. Den nye, mobile kontrollenheten på Ørland etableres rundt 2018, og virker sammen med kontroll- og varslingssenteret ARS i Sørreisa og luftoperasjonssenteret. Enheten samlokaliseres med kampflyene og luftvernet på Ørland.
Mer til F-16 i overgangsfasen
Innfasing av nye kampfly vil medføre en planlagt redusert operativ evne i overgangsfasen. I denne perioden vil F-16 fortsatt utgjøre hovedtyngden i kampflystrukturen. For å sikre et minimum av operativ evne i den mest kritiske perioden, blir det lagt vekt på å tilføre nok ressurser til å drifte F-16 samtidig som F-35 innfases. F-16 vil ivareta beredskap for NATO, Quick Reaction Alert (QRA), ved Bodø i perioden, planlagt til 2022. F-35 vil oppnå initiell operativ kapasitet i 2019. F-35-systemets understøttelse skal styrkes for å kunne fly flere timer enn tidligere planlagt ved behov. Beslutningen om Ørland som hovedbase for kampfly med Evenes som fremskutt operasjonsbase ligger fast.
Styrking av luftvernet
Luftvernet skal styrkes. Luftforsvaret har spesielt behov for å beskytte basene Ørland og Evenes ved å tilføre relevant luftvern som fritar kampflyene fra å beskytte egne flyplasser og andre vitale objekter. Dagens luftvern med middels rekkevidde, tilføres langtrekkende sensorer og missiler (områdeluftvern). Luftvernet skal organiseres og utstyres slik at tre stridsgrupper kan dekke fire adskilte områder. Luftvernets langsiktige utvikling ses i sammenheng med anskaffelsen av nye kontroll- og varslingssensorer og potensialet til å utnytte den dekningen sensorene gir. Også Hæren vil tilføres kampluftvern med støtte fra Luftforsvaret.
Redningstjenesten
Anskaffelsen av 16 AW101 redningshelikoptre fortsetter som planlagt. Redningstjenesten vil operere med to til tre helikoptre fra Rygge, Sola, Florø, Ørland, Bodø og Banak. Redningshelikoptrene må kunne bistå i medisinsk evakuering. Tiltak i rammen av Totalforsvaret skal vurderes for å sikre tilgang på sivile helikopterressurser.
AWACS
Deltagelsen i NATOs overvåkingskapasitet AWACS fra Geilenkirchen med Ørland som fremskutt base, og overvåkingssystemet Alliance Ground Surveillance, videreføres.
Får ikke støttesenter
Forsvarets støttesenter for elektronisk krigføring er tidligere planlagt flyttet til Ørland. Flyttingen er svært kostbar og gir ingen åpenbar operativ gevinst. Støttesenteret vil best kunne utvikles dersom det forblir på Østlandet der det har etablert samarbeid med andre aktører. Forsvarets støttesenter for elektronisk krigføring fortsetter i eksisterende eiendom, bygg og anlegg på Rygge.
For perioden 2021-2028 foreslår forsvarsjefen dette:
Luftoperasjonssenteret og stridsoperasjonssentrene ved Ørland og Evenes er operative og har bygd full kapasitet til å utnytte langtrekkende presisjonsvåpen.
Luftvernet av Ørland og Evenes styrkes gjennom utvikling av eksisterende luftvernmissilsystem.
Kampflybasen
Skiftet til nye kampfly og utviklingen av Ørland som hovedbase for kampfly fortsetter, men kampflybasen tilpasses et redusert antall nye kampfly. Balansen mellom et redusert antall kampfly og behovet for støttevirksomhet utredes. Sjefen for Luftforsvaret viderefører sin organisasjon på Rygge, samtidig som etableringen av luftoperasjonssenteret på Reitan fullføres. Den mobile kontroll- og varslingsenheten etableres på Ørland.