I tillegg til både søtt og salt fra Nederland, Filippinene, Sverige og Norge. Noe for enhver smak, med andre ord.

De som møtte opp på språkkafè i Vanvikan torsdag 27. april, fikk anledning til å smake på mat fra hele verden.

Og folk satte pris på hva det fristende langbordet hadde å by på. Det hadde krevd mange timers forberedelse fra både «nye og gamle» innbyggere i både Leksvik og Vanvikan. Ved arrangementets slutt, var det stort sett bare tomme gryter og fat å se.

Et felles prosjekt

Sjef for kvelden var Bård Hindrum, leder for Leksvik Frivilligsentral. Han er kjent for sin driftighet og engasjement i mange sammenhenger, så også i arbeidet med flyktningene. Hindrum informerte om at tilstelningen var et felles prosjekt mellom Leksvik og Rissa kommune.

- Vi har fått midler til å satse på god integrering i nye Indre Fosen kommune. Vi har også hatt tilsvarende arrangement i Rissa. Denne kvelden håper vi skal være med på spleise folk sammen.

Nyetablert språkkafe i Leksvik sentrum

Integreringsarbeidet er på god vei til å lykkes. I Rissa og Vanvikan har man jevnlig hatt språkkafe de siste par årene. Nå har også Leksvik kommet på banen. Annen hver uke åpner en gjeng trofaste støttespillere opp dørene i den gamle legeboligen i sentrum av bygda. Mange flyktninger og innvandrere møter opp for å øve på språket,- og viktigst av alt, bli kjent med folk.

-Da prater vi, spiser og spiller spill. Noen har med seg håndarbeid, andre har et tema de vil diskutere. Forteller Randi Bliksås, ei av de pensjonerte damene som har tatt grep om bygdas språkkafè.

Flott underholdning

«Mat fra hele verden» ble en trivelig kveld der praten summet livlig rundt bordene, og små og store fant noen å snakke med. Fra scenen bød brødrene Alfred og Hallvard Kvendset på livlig trekkspillmusikk, og storebror Hallvard var ikke snauere enn at han fremførte solosang med sin mor ved pianoet. Han ga publikum en innlevelsesrik tolkning av Bill Withers «Lean on me».

En flott stemme og en flott tekst som passet utmerket til anledningen. For alle trenger vi støtte, og ekstra stort er behovet når man har forlatt fedrelandet og skal finne fotfeste i et nytt land.