Det korte svaret er at Fosen, gjennom de tre siste stortingsvalgene, har blitt litt blåere. Men det store bildet er selvfølgelig noe mer sammensatt.
Borgerlig medvind
I stortingsvalget i 2013 fikk Ap 30,5 prosent av stemmene på Fosen, litt under landsgjennomsnittet på 30,8. Høyre fikk 19,0 prosent på Fosen, langt under landsgjennomsnittet på 26,8. FrP fikk 18,0, litt over landsgjennomsnittet på 16.3. Til gjengjeld fikk Sp 15,2 prosent av stemme på Fosen, langt over landsgjennomsnittet på 5,5. Slik sett var Sp Fosens store vinner i 2013, uten at det hjalp partiet noe særlig på landsbasis.
Ser man resultatet i forhold til de politiske blokkene, de borgerlige kontra de rød-grønne, ble det imidlertid borgerlig flertall i alle Fosen-kommunene bortsett fra Roan og Osen. Den klareste borgerlige seieren kom i Ørland kommune, med 55,8 prosent mot 42,4 til de rødgrønne, mens den mest rødgrønne kommunen ble Osen, med 58,4 prosent mot de borgerliges 37,9.
Dette var en markant forandring fra valget i 2009, da det var rødgrønt flertall i alle kommunene på Fosen, i snitt 54,51 prosent til de rødgrønne, 42,74 prosent til de borgerlige.
Av de største norske partiene, var det kun Høyre som gikk frem på Fosen i perioden 2009 til 2013, fra 11,0 til 19,0 prosent.
Ørland
Ørland var i 2013 den eneste Fosen-kommunen der Ap ikke ble største parti. De fikk 27,4 prosent, mot Høyres 29,4. Det var et lite fall for AP, men en stor fremgang for Høyre, som fikk kun 16,8 prosent i 2009, 14,6 i 2005. FrP gikk ned fra 25,6 i 2009 til 18,3 prosent i 2013. Fjerde største parti ble Sp, med 11,6 prosent, også dette et lite fall fra året før.
I kommune- og fylkestingsvalget i 2015 vant Høyre enda klarere i kommunen, med 37,9 prosent av stemmene. SP fikk da 28,3 prosent, Ap 19,3, FrP kun 5,1.
Bjugn
Også i Bjugn gikk Ap litt tilbake, fra 36,9 i 2009 til 30,6 i 2013, mens Høyre gikk markant frem, fra 9,7 til 19,1. De stjal nok noen stemmer fra FrP, som endte på 21,5, noen poeng lavere enn i 2009 og 2005. Sp, som var større enn Høyre både i 2009 og 2005, endte på fjerdeplass med 11,0 prosents oppslutning.
I kommune- og fylkestingsvalget i 2015 fikk Ap hele 40,0 prosent av stemmene i kommunen, Høyre 23,2, Sp 14,5 og FrP kun 5,0.
Åfjord
I Åfjord fikk Ap 27,7 prosent av stemmene i 2013, litt færre enn i 2009, men flere enn i 2005. Høyre gikk derimot kraftig frem ved stortingsvalget i 2013, til 18,2 prosent, fra 9,5 i 2009. FrP fikk en liten nedgang, til 17,2 prosent, og det samme gjaldt Sp, som likevel var solide med 17,0 prosent. Åfjord er KrFs beste kommune på Fosen, med en liten nedgang til 9,3 prosent i 2013.
I kommune- og fylkestingsvalget i 2015 fikk Ap hele 40,2 prosent av stemmene, Sp 25,9, Høyre 14,0 og FrP 8,4.
Roan
I Roan ble Ap klart største parti i 2013, med 30,0 prosent av stemmene. Høyre, FrP og Sp fikk henholdsvis 18,3, 17,1 og 16,2 prosent av stemmene. Man skal imidlertid ikke lenger tilbake enn til 2005 for å finne at Sp var vinneren i denne kommunen, med 25,3 prosent. Høyre fikk bare 7,7 prosents oppslutning i 2005.
I kommune- og fylkestingsvalget i 2015 ble derimot Høyre den store vinneren, med 29,3 prosent, mens Sp gikk kraftig tilbake, og endte på 27,i prosent. Ap fikk 22,6, Venstre 12,8, KrF 7,5, og andre partier deltok ikke.
Osen
Osen ble Fosen-kommunen med den mest suverene Ap-seieren i 2013. Med 36,3 prosent var det et gap ned til FrP på 18,1, Sp på 17,9 og Høyre på 10,3. Tendensen var den samme også i 2009 og 2005, skjønt Høyre i 2005 var helt nede i 4,6 prosent.
I kommune- og fylkestingsvalget i 2015 fikk Ap 35,2 prosent av stemmene, KrF 25,1, Sp 18,8, FrP 8,0, Høyre 4,7.
Rissa
Også i Rissa ble det i 2013 jevnt bak Ap, som fikk 29,4 prosent: Høyre fikk 19,3 prosent, FrP 16,7 og Sp 15,4. Det var en oppgang for Høyre og en nedgang for FrP, som i 2009 fikk henholdsvis 11,3 og 22,9 prosent av stemmene. Så sent som i 2005 hadde Høyre kun 7,7 prosents oppslutning.
I kommune- og fylkestingsvalget i 2015 endte Høyre på 30,2 prosent, Ap på 20,8 Sp på 18,4, FrP på 5,4.
Leksvik
Resultatene i Leksvik i 2013 lignet på dem man fant i flere Fosen-kommuner: Ap ble klart størst på 32,0 prosent, Høyre nest størst på 18,6, Sp på 17,6 marginalt større enn FrP. Det var en oppgang for Høyre fra 11,4 prosent i 2009, en liten nedgang for FrP og Sp. Høyre var også her enda mindre i 2005, da de fikk 8,2 prosent av stemmene.
I kommune- og fylkestingsvalget i 2015 fikk Ap 36,9 prosent av stemmene, Sp 20,7 prosent, Høyre 20,1 og FrP kun 6,0.
Flere ustabile velgere
Leder ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, Anders Todal Jenssen, er ikke overrasket over at man kan se store forskjeller i resultatene i én og samme kommune ved henholdsvis stortingsvalg og lokalvalg.
– Lokalpolitikken er gjerne preget av lokale saker og ikke minst enkeltsaker, forteller Todal Jenssen. – Enkeltpolitikere får stor betydning, og velgernes kumuleringer kan også få stor betydning. Ved stortingsvalgene stemmer folk mye mer ideologisk: Hvilke verdier har du, hvilke politiske ideer tror du på? Noe annet som spiller inn ved stortingsvalg, er dette med sperregrenser. Folk vil gjerne være sikre på at stemmen de avgir faktisk kommer til å spille en rolle.
Generelt har stabiliteten i folks stemmegivning gått kraftig ned i de seneste tiårene. – Tidligere var velgere mer lojale mot partiet de stemte på, for det var gjerne et parti som også representerte deres samfunnsgruppe. Var du bonde så stemte du SP, var du arbeider så stemte du AP, og så videre. Disse skillelinjene har i stor grad gått i oppløsning. 40 prosent av velgerne gjør nå noe annet ved et stortingsvalg enn de gjorde ved det forrige; det vil si at de bytter partiet, eller går fra å stemme til ikke å stemme, eller omvendt. De hopper vel å merke ikke vilt rundt, men skifter gjerne mellom to partier de oppfatter som naboer i det politiske landskapet.