Statsministeren møtte mandag morgen 120 spente skolestartere ved Løren skole i Oslo. Der trakk hun fram ansvaret som barna, skolen og foreldrene har i fellesskap for å sikre et godt læringsmiljø.
Tre av ti ungdommer fullfører ikke videregående skole. Innen yrkesfag er tallet fire av ti, viser tall fra SSB. At så mange unge dropper ut, er hovedproblemet i norsk skole, mener Solberg.
Ap-kritikk
– Kampen mot frafall starter de første årene. Grunnlaget for om du liker å være på skolen, liker å lære, starter med at elevene tidlig får hjelp til å mestre skolehverdagen, sier statsministeren til NTB.
Svaret møtes med kritikk fra Ap-nestleder Trond Giske.
– Frafall har vært det største problemet i norsk skole i mange år. Statsministerens snakk om tidlig innsats er ikke mye verdt når regjeringen gang på gang prioriterer skattekutt fremfor flere lærere og tidlig innsats. sier Giske, som leder Stortingets utdanningskomité.
Flere lærere
Utdanningsforbundet mener at det viktigste politikerne kan bidra med for å styrke skolen, er flere lærere og dermed mindre klasser. SV-leder Audun Lysbakken er enig.
– Det er svært krevende for en lærer å følge opp 26 førsteklassinger alene. Strenge krav og mange tester allerede fra førsteklasse har ført til en teoritung skole, sier Lysbakken, som mener SVs heldagsskole med høy lærertetthet vil redusere frafallet.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) framholder at klassestørrelsen ikke har økt på landsbasis, men medgir at klassene er blitt større i de store byene.
– Det viktigste er ikke hvor mange som er på klassebildet, men hvilke ressurser man setter inn i klassen, sier kunnskapsministeren, som også besøkte Løren skole mandag.
Tidlig innsats
På spørsmål om skolen stiller for strenge krav og møter fem- og seksåringene med et for stort alvor, svarer statsministeren som følger:
– Det tror jeg ikke, men vi møter barna med for lite systematikk. Det er mange gode skoler med mange flinke lærere, men noen skoler følger ikke godt nok opp de barna som sliter.
– Det trengs ressurser utover flere lærere, ressurser som kommer tidlig inn og hjelper dem som trenger det – i stedet for å vente på at elevene får en diagnose. Det er for lite tilpasset undervisning, framholder hun.
Store klasser
En undersøkelse blant rektorer i Norges største byer viser at flere planlegger førsteklasser med over 25 elever. Tidligere har et uttalt mål vært maks 18 elever i første klasse.
Undersøkelsen omtales i Aftenposten og er gjort av Respons Analyse for Utdanningsforbundet. 154 rektorer i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger har svart på hvor store førsteklasser de hadde forrige skoleår og hvor store klasser de har planlagt for dette skoleåret.
– De fleste som kjenner en seksåring kan jo prøve å forestille seg hvordan det er å være i et klasserom med 28 små barn, og ha ansvar for dem både pedagogisk og sikkerhetsmessig, sier leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet til avisen.
Kunnskapsministeren sier undersøkelsen kan vise noe interessant, men at den ikke gir noe dekkende bilde for hele landet.
– Den fanger for eksempel ikke opp klasser med én pedagog og én annen voksenperson, poengterer Røe Isaksen.