Etter at det på 1980-tallet ble påvist gul potetål (potetcystenematode) på Storfosna ble det innført en 30 år lang karantene mot potetdyrking for salg.
I april i år ble det iverksatt prøvetaking av jorda i håp om å heve restriksjonene, men resultatet av disse prøvene, som ble kunngjort av Mattilsynet forrige fredag, er nedslående nyheter for gårdbrukerne på øya.
Ny smitte
- Vi får ikke til å friskmelde jorda på hele øya. Vi finner levende smitte på to eiendommer, og cyster med usikker status på fem andre eiendommer. Den ene av disse med levende smitte var ikke smittet under prøvetakinga i 1986, opplyser Kjetil Klepp, førsteinspektør i Mattilsynet.
Klepp var optimistisk i forkant av resultatet, men var også klar over at potetål er en formidabel motstander.
- Det er uhyre vanskelig å få bukt med. Jeg er ikke kjent med at bruk eller eiendommer har blitt friskmeldt etter smittefunn her i Norge, sier Klepp.
Sendes til Oslo
I høst skal nye jordprøver sendes nematodelaben ved NIBIO (tidligere Bioforsk) i Oslo, der forskerne vil forsøke å dyrke fram potet og se hvorvidt den gamle smitten kan angripe.
Mange håper at jorda på Storfosna vil kunne friskmeldes på sikt, og ifølge Klepp har ikke øya de verste forutsetningene for å lykkes.
- Storfosna ligger så pass isolert, og det pågår heller ikke dyrking i stor skala, noe som kan gjøre det lettere å få bort smitte, sier Klepp og påpeker at Storfosna er rammet av den «snilleste» varianten av potetål.
Forsvarlig drift
Selv om restriksjonene opprettholdes enn så lenge, foreslår førsteinspektøren tvert om en oppmykning av regelverket som dagens potetdyrkere på Storfosna må forholde seg til. Det betyr at man forlater ambisjonene om friskmelding, med smitten holdt i sjakk. Imidlertid vil smitten være så tynt fordelt at det ikke gjøre noen praktisk skade.
- Regimet kalles faglig forsvarlig drift, og går ut på at man ikke skal ha potet i samme jord mer enn hvert tredje år, samt at en resistent sort skal dyrkes fram hvert sjette år, forklarer Klepp.
- Fungerer ikke
Til tross for at smitte fortsatt påvises i jorda, mener Klepp at karantene er et virkemiddel som ikke lenger er hensiktsmessig.
- Å pålegge karantene over så lang tid fungerer ikke. Det kommer nye generasjoner til og landbruket endrer seg. Dessuten mener jeg at vi legger lokk på verdiskapningen ved kun å tillate korn og gress. Det er fine forhold for dyrking av tidligpotet og gulrot på Storfosna, og dette gir langt bedre inntjening, mener Klepp og understreker at en slik oppmykning forutsetter at det ikke føres jord bort fra øya.
Ordningen medfører også at man skyver restriksjonstiden foran seg, sier Klepp, som nå venter på godkjenning av Mattilsynets hovedkontor.
