Etter at neste generasjons jagerfly, F-35, landet på norsk jord i november, nærmere bestemt på Ørlandet, har Luftforsvarets flygerutdanning opplevd en nærmest eksplosiv økning i antall søkere.
- Jeg tror økningen er en total av det arbeidet som er gjennomført de siste par år. Rekruttering, profilering på flyshow, anskaffelse av nytt materiell og fly i Luftforsvaret, sier Dag Simastuen, som er sjef for Luftforsvarets flygeskole, til Fosna-Folket.
«Surf»
Mannen med kallenavnet «Surf» er, ifølge VG, den i Forsvaret med flest timer i jagerfly - over seks tusen timer i lufta. Det er han som har det øverste ansvaret for å utdanne norske jagerflypiloter - som i løpet av noen år skal fylle kapasiteten som norske jagerflypiloter.
- Av ett kull ønsker de fleste å fly kamply (F-35), og deretter helikopter og flermotor. Søknaden til Luftforsvarets flygeskole i år var rekordhøyt, det vil si mer enn 1 300 søkere, sier «Surf».
Søkertallet har økt med over femti prosent, fra 521 i 2017 til 1301 i 2018 - en økning på 780 søkere. Det er bare et fåtall søkere som går videre i prosessen.
- Det er ingen begrensning på antall, vi tar de som kvalifiserer. Noen få hvert år blir kampflygere.
Få jenter
Simastuen legger ikke skjul på at det er skjev kjønnsfordeling i søkergruppen.
- Det er veldig få kvinnelige søkere, vi ønsker flere. Alle søkerne er i aldersgruppen 19-24 år, sier Simastuen, som er tidligere F-16-flyger ved 338-skvadronen på Ørland flystasjon.
Søkerne må oppfylle en rekke minstekrav for å i det hele tatt fylle søkekriteriene. Etter hvert blir fokuset rettet på mer personlige egenskaper.
- Det er minstekrav, spesifikke karakterer på alminnelig evnenivå og så videre. En god jagerflyger er rolig, kan beherske stressede situasjoner, har god arbeidskapasitet, og er aggressiv der det trengs som kampflyger.
«Top Gun»
Forutsatt at man fyller minstekravene, som blant annet er minimumshøyde på 163 centimeter, karakteren 5 på Forsvarets teoritest, generell studiekompetanse, besteått sesjon, gode sanser som syn og hørsel, og plettfri vandel, kan hvem som helst bli Norges neste «Top Gun»; Maverick eller Ice Man, for den som husker filmen med blant andre Tom Cruise og Val Kilmer fra 1986.
- Alle som fyller minstekravene kan bli jagerpiloter. Men det kreves en solid indre motivasjon, at man aldri gir opp, at man er robust og er god til å samarbeide med andre, sier Simastuen.
Inkludert utdanning på Luftkrigsskolen tar det mellom fire og seks år før man er ferdig utdannet flyger.
- De som ender opp som kampflygere kommer til Ørland, og noen kommer til å fly Sea King redningshelikopter ved Ørlandet.
- Hvor likt er jagerpilotudanningen flyklassikeren «Top Gun»?
- «Top Gun» beskriver mer avansert trening, men noe er felles. Utstyr, gleden over å fly, det å bli best og så videre.
- Er «Top Gun» alle jagerpiloters favorittfilm og fast pensum i undervisninga?
- «Top Gun» er en god motivatorkilde, uten tvil.