Forsvarsbygg har brukt store resurser på å renske opp på nedlagte skytebaner på Fosen.  Storskaret i Ørland og Gurulia/ Bue Nebb i Rissa er «friskmeldt».

Sammen med Gurulia i Rissa hører anlegget Bue Nebb som den del av det nedlagte komplekset. Ifølge Jeanette Christensen i Forsvarsbygg ligger totalkostnaden på det som er sanert på rundt 40 millioner kroner. Ved Gurulia / Bue Nebb, som anlegget offisielt heter, er 30 000 kvadratmeter er sanert.

Opprensking

20 000 tonn forurensede masser er fjernet. Her har en ennå ikke ført det endelige sluttregnskapet. Opprenskingen i Storskaret på Ørlandet har pågått på et område som strekker seg over nærmere 18 dekar og kostet 19 millioner kroner.

– I Storskardet har vi etterfyllt med Arboret; en celluloselignende masse, som inneholder organisk mineralsk gjødsel som stabiliserer kornstrukturen i jorden og fører til en økning av jordens evne til å lagre og husholde luft og vann, forklarer Christensen. Opprenskinga har foregått på den måten at en har skrapt av det øverste jordlaget. Om lag 40 prosent av dette er ansett som farlig avfall.

Sanert

De utgravede områdene har fått tilbakeført masse, om lag 30 centimeter. Arealene er sanert til såkalt påregnelig etterbruk. For Gurulias vedkommende betyr det at en skal kunne bruke den tidligere skytebanen til motorsportbane. Området Bue Nebb blir til beite.

Usikker på nytteverdi av rydding

Fagmiljøer har sia før innføring av blyforbudet på nittitallet diskutert hvor farlig blyammunisjon er når den kommer ut i naturen.

Nevrobiolog Kåre Nicolaysen var med på å undersøke Løvenskjolds haglebaner en periode i 1990 og 1991. Banene hadde da vært i bruk over i 40 år. På den tida  hadde lag 1000 tonn bly blitt skutt ut i nedslagsfeltet. En omstendelig prosess med undersøkelser i tørt og vått terreng og måling av korrosjon på blyhagl som lå igjen i terrenget ble gjennomført. Det ble konkludert med at blyhaglene ikke utgjorde noen miljøtrussel.

Kjemi

Nicolaysen har vært en av dem som har satt spørsmålstegn ved påstanden om at blykuler og blyhagl utgjør noen reell trussel mot folk, miljø og dyreliv. Han er sjøl aktiv jeger og skytter og har derfor interessert seg for hvordan blyammunisjon virker inn i naturen. Når bly skytes ut i naturen, oksiderer kula på utsida. Noen steder kan de ligge i jorda i årevis uten at de forandrer seg særlig. I myrlendt landskap løses blyet langsomt opp. Det er når bly inngår i forbindelser med andre stoffer at det for alvor blir giftig.

– Blyammunisjon er imidlertid en liten kilde til bly i naturen i forhold til for eksempel blybensin, sier Nicolaysen.

Redusert IQ

Det er påvist at mennesker som får i seg en viss mengde bly kan få redusert IQ.

– 90 prosent av tilfellene der det er påvist er det blymaling som er kilden, sier skytteren. Noen ganger sies det at blyet kan komme inn i vannkilder. En av teoriene om Romerrikets fall var at innbyggerne ble forurenset av blyet som ble brukt til å tette sprekker i akveduktene.

– Det er sannsynligvis bare tull, sier Nicolaysen. Imidlertid veit en at romerne brukte et søtningsmiddel som inneholdt bly og som kunne ha ført til at spesielt de bedrestilte ble utsatt for unormalt høye verdier av bly.

Blyforbindelser

Loddetinnet i hermetikken var i gamle dager en kilde til blyforgiftninger. For noen år tilbake var det vanlig kutyme å tømme en hermetikkboks straks den var åpnet for at ikke innholdet skulle ta til seg bly fra boksen. Nicolaysen sier det er flere forhold som kompliserer dette med blyets innvirkning på naturen. Er det reint bly, vil det i mye mindre grad brytes ned og reagere med andre stoffer. I områder med der det er skutt ut blyhagl, vil innblanding av stålhagl gi økt nedbrytning av blyhaglet.

– Dette med bly er komplisert, men generelt representerer ikke bly fra ammunisjon noe stort forurensingsproblem, sier Nicolaysen.