Vi kan se det for oss. En gang på 1000-tallet. Det er på tampen av vikingtida, kanskje like etter Olav den helliges død på Stiklestad i 1030.  Den nye religionen Kristendommen begynner for alvor å få fotfeste i landet, men fremdeles praktiseres de gamle norrøne skikkene side om side med den nye trua.

Stolpekirke

Sto det en kirke her for tusen år siden? Botn sees i bakgrunnen. Foto: Sigrun Overland

På Naust i Rissa, bare noen hundre meter fra kongsgården Rein, bygges en kirke. Den er den første i bygda. Kirka er en typisk stolpekirke. Det var disse litt enkle kirkebyggene som var vanlige på 1000-tallet, før de mer kjente stavkirkene tok over. Slik kan det altså ha vært, men vi vet ikke. Dette blir bare spekulasjoner.

På folkemunne

Tusen år senere, i vår tid lever imidlertid sagnet om kirka på Naust i Rissa fortsatt på folkemunne. Historien kan potensielt sett ha blitt overlevert fra generasjon til generasjon i tusen år. Nå har lokalhistoriker og professor emeritus ved Institutt for historiske studier ved NTNU, Audun Dybdahl, bestemt seg for å gjøre et hederlig forsøk på å finne svar.

- Jeg håper vi kan komme nærmere et svar, sier han til Fosna-Folket.

Slik søker de

Fredag ble jordet ved Naust, der kirka kan ha stått, undersøkt med georadar. Dybdahl beskriver kartleggingen som vellykket. Et stort område ble undersøkt.

- Georadaren sender signaler ned i jorda. Det vi får tilbake er en registrering av grunnforholdene. Dersom forholdene er spesielt gunstige, kan vi få data tre-fire meter ned i jorda. Her skal det imidlertid holde med én meter for å se spor etter en eventuell kirke, sier Dybdahl.

Historiker Audun Dybdahl hørte om sagnet om kirka da han jobbet med bygdaboka for Rissa. Foto: Sigrun Overland

- Landets fremste

Det er ingen hvem som helst som kjører georadaren. Overingeniør Arne Stamnes ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie ved NTNU har tatt doktorgrad i bruk av maskiner som georadar.

- Han er en av de fremste ekspertene i landet, påpeker Dybdahl.

Undersøkelsen som ble gjennomført på Naust i Rissa fredag koster rundt 20 000 kroner. Det humanistiske fakultet ved NTNU dekker kostnadene.

Sporene de håper på

Nå venter Dybdahl i spenning på at dataene fra undersøkelsen skal gås gjennom.

- Vi har nok ikke en endelig rapport før på nyåret, sier historikeren.

Det han håper på, er at georadarundersøkelsen skal vise noen stolpehull som kan stamme fra Rissas første kirke.

- Det er først og fremst hull etter stolper man finner fra så gamle kirker. Hullet vil vises som en kontrast til jordsmonnet rundt. Er vi heldige, er det også lagt ned stein omkring stolpene, forklarer Dybdahl.

Dersom det virkelig var en kirke på Naust på 1000-tallet, er det også en mulighet for at undersøkelsen kan avdekke en kirkegård i tilknytning til den.

Fra fredagens undersøkelse på Naust i Rissa. Foto: Sigrun Overland

Svart jord

Dybdahl fikk høre om sagnet om Rissas første kirke da han jobbet med bygdaboka for Rissa.

- Folk har sagt dette på en sagnaktig måte, forteller han.

Det er imidlertid tegn som tyder på at det på et eller annet vis har vært menneskelig aktivitet på jordet ved Naust.

- Jordsmonnet er litt annerledes der. Det er svært feit jord. Dersom man står på den andre siden av Botn, er et svart område på jordet på Naust godt synlig, forteller Dybdahl.

Først i januar er trolig svaret fra undersøkelsen klart. Foto: Sigrun Overland

Bolt nevner Naustgården

De skriftlige kildene er imidlertid helt tause om den angivelige kirka på Naust. Først i et hefte fra 1932 blir kirka nevnt. Heller ikke historikeren Gerhard Schøning, som skrev sin reiseskildring fra Rissa på 1770-tallet, nevner kirka. Schøning reiste rundt og skrev skildringer fra bygder i hele Norge. Han skrev gjerne ned sagn og fortellinger som levde på folkemunne, men sagnet om Rissas første kirke nevner han ikke. Erkebiskop Aslak Bolt nevner imidlertid naustgården i sin jordbok fra 1432. Da er vi altså 400 år etter at kirka kan ha blitt bygget.

- Erkebiskop Bolt skriver at han har en halv mark i Naustgården i Rissa. Dette kan være et lite indisium, mener Dybdahl.

Sagn i tusen år?

Til tross for at Bolt nevner Naust-gården i 1432, står det ingenting konkret om en kirke i jordboka. I nesten tusen år skal altså historien om kirka ha blitt overlevert fra generasjon til generasjon. Kan et sagn leve muntlig i tusen år?

- Om det ikke har vært en kirke på Naust, så er det interessant å spekulere i hvordan et slikt sagn kan ha oppstått, sier Dybdahl.

Om noen måneder har vi forhåpentligvis svar på om Rissas første kirke lå på Naust.

Overingeniør Arne Stamnes ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie ved NTNU har tatt doktorgrad i bruk av maskiner som georadar. Foto: Sigrun Overland

Les mer: