I går demonstrerte bønder over hele landet mot statens tilbud etter at det ble brudd i jordbruksforhandlingene 16. mai. Flere steder markerte bøndene sin frustrasjon over tilbudet ved å kjøre i kolonne med traktorene sine.
25 traktorer
I Rissa deltok 25 bønder. De kjørte med traktor fra Leira, gjennom Rissa sentrum og ut til Sund før de returnerte til Leira igjen. Dette skjedde mellom klokka 15.00 og 16.00 i den tida det er mest trafikk langs vegen. «Møkkatilbud» stod det skrevet på en plakat på den siste traktoren i kortesjen.
Ikke negative reaksjoner
- Jeg tror ikke de opplevde noen negative reaksjoner fra andre som kjørte etter vegen. Dette er en markering av vår misnøye med statens tilbud. Nå blir det flere aksjoner før det hele avsluttes med en storaksjon i Oslo den 23. mai. Den 16, juni skal stortinget behandle forslaget til jordbruksavtale, sier leder i Sør-Trøndelag Bondelag, Kari Åker.
Langt unna kravet
Statens tilbud er på 410 millioner kroner. Det er langt unna kravet fra bøndene på 1 450 millioner kroner.
- Bare om lag 100 millioner av statens tilbud er friske midler. En del av det resterende beløpet mener staten vi skal ta ut gjennom økt pris i markedet, sier Åker.
I tilbudet ligger det også at kraftfôrprisen skal økes med 12 øre. Det får store negative konsekvenser for kraftfôrbaserte produksjoner.
30 kroner per år
Bøndenes krav på 1 450 millioner kroner ville ikke ha ført til store økte utgifter for den jevne forbruker.
- Kravet vårt ville ha ført til at hver nordmann måtte ha betalt 30 kroner i økte matutgifter per år. Det samme vil det bli med statens tilbud også, opplyser Frank Røym, styremedlem i Sør-Trøndelag Bondelag.
Ny landbruksmelding
Dagen før Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la fram sitt krav overfor staten vedtok Stortinget en ny landbruksmelding. Hovedmålet i meldinga er å øke norsk matproduksjon basert på norske ressurser. I meldinga ble det også slått fast at inntektsmålet for jordbruket skal være å redusere «inntektsgapet» mellom bønder og andre grupper.
- Regjeringa svarte med å tilby landbruket en lavere inntektsvekst enn andre grupper. De viste ikke en vilje til å møte oss på dette punktet i forhandlingene, og da var det ikke mulig å bli enige om en jordbruksavtale, sier Åker.
- Større uforutsigbarhet
Bondelaget er ikke villig til å skrive under på en avtales som bidrar til å svekke norsk matproduksjon.
- Når regjeringa i tillegg tar penger fra en bonde og gir til en annen, eller flytter midler mellom ulike deler av landet, er det ikke ei satsing på landbruket. Det gir bare større uforutsigbarhet for flere, og svarer ikke på Stortingets mål om å øke norsk matproduksjon basert på norske ressurser, understreker fylkeslederen.
Små og mellomstore gårder
- Regjeringa svarer heller ikke godt nok på jordbrukets krav om å satse særlig på de små og mellomstore gårdene. Fordelinga som er foreslått er langt fra nok til å gi et løft til mangfoldet i norsk landbruk. Norsk landbruk trenger ei satsing som forhindrer at mer jord går ut av drift, og det har ikke regjeringa vært villig til å gi, sier Kari Åker.