Den store premieren på Stjørna teaterlags nye satsning er torsdag kveld, og deretter går forestillinga hver kveld til og med søndag. Men det var også muligheter for å komme og se på generalprøven onsdag.

Relevant

Noen glemte linjer kan det selvsagt bli på en generalprøve, og så var det en moped som suffløren måtte inn og støtte opp fordi den ikke ville stå som den skulle. Men bortsett fra dette satt forestillinga som støpt allerede kvelden før kvelden.

Jeg gikk fra bryggeamfiet i Råkvåg med meget anstrengte ansiktsmuskler. Noen latterutbrudd ble det, men jevnt over satt jeg med et smil om munnen, fordi hele showet var så «spot on», som det heter i disse dager, i sine betraktninger.

Satt i historiske omgivelser i Råkvåg, er det selvsagt ei forestilling om Råkvåg-samfunnet, og om historia. Den tar virkelig et norsk bygdesamfunn på kornet, i en slik grad at også jeg som kommer fra innlandet kan kjenne igjen mange forhold fra min egen hjembygd. Men den greier samtidig å finne sin plass i en større sammenheng, og oppleves som relevant i samtida, i et Norge der distriktspolitikken ennå er polarisert, og fraflyttingsspøkelset fortsatt truer mange små steder.

Da silda forsvant

Etter flere år med Hans Rotmos «Livet på felgen», har teaterlaget igjen hentet inn manusforfatter Sølvi Dahlen Lauvsnes, som i 2009 gjorde suksess i Råkvåg med musikalen «Potedes og sild». Regi og koreografi har Anett Hjelkrem stått for.

Mens «Potedes og sild» handlet om glansdagene på 30-tallet, da sildefisket var på en topp, er «Fra krakk til klosett» plassert tidlig på 60-tallet, da det tvert imot var nedgangstider. Silda er borte, arbeidsledigheten rår, og med den kommer håpløsheten. I bakgrunnen lurer kommunereformen av 1964, da gamle Stjørna kommune ble delt, og Råkvåg gikk inn i den nye kommunen Rissa.

Forestillinga tar utgangspunkt i familien Råk, som er hardt rammet av elendigheten. Far Bjarne (Edgard Vaagen Rødsjø) får ikke mer fisk og har havna på flaska, mor Berntine (Anne Britt Veines Hovdahl) vasker for rederen for å få familieøkonomien til å gå rundt, og sønnen Arne (Oliver Sørgård Moholt) vet ikke helt hva han skal gjøre med livet sitt – men kanskje skal han til byen og bli marinbiolog.

I nært samspill med dem er flere andre disharmoniske familier. Totalt teller rollelista over 20 navn, og da er ikke statistene medregnet.

Hjelp til selvhjelp?

I hele bygda er det bare den kreative kioskeieren Kjell Ove Foss (Trond Sagmyr) som holder motet oppe. Denne velspilte, Bør Børson-aktige karakteren er «fargeblind for svart», som det så fint heter, og har en rekke tanker om hvordan Råkvåg skal komme seg på beina igjen.

Blant dem er ideen om å skrive til departementet etter hjelp. Det bygda får av departementet er imidlertid ikke økonomiske midler, men derimot «tiltakskonsulent» TK Hammer (Oskar A. Småvik), som kommer til Råkvåg for å «vekke og stimulere tiltakstrang og virkelyst […], uavhengig av silda og dens atferd.»

Teaterlagets selvironiske evner viser seg, når bygdefolket selvsagt blir fra seg av begeistring over denne store nyheten. Samtidig aner man vel et aldri så lite spark til det offentlige Norge, der den tåpelige tilliten til at alskens ordflinke konsulenter skal greie å løse praktiske problemer, ikke akkurat har avtatt med årene.

En liten scene der fire, fem av karene i bygda står rett opp og ned med hendene i lommene og venter på at tiltakskonsulenten skal komme og få dem aktivitet, er et høydepunkt i stykket.

Kvalitetsmusikk

Men det er mange slike øyeblikk – ikke minst fordi musikken er så bra. Mens spel fra fjernere historiske tider er avhengig av nykomponert musikk som sjelden er veldig minneverdig, kan 60-tallsmusikalen «Fra krakk til klosett» spille på det som faktisk var populær musikk på den tida – og det var jo mye gull.

Orkesteret leker seg med skreddersydde Råkvåg-varianter av «The Lion Sleeps Tonight», «The End of the World» og «Obladi, Oblada», bare for å nevne noen.

Eller min personlige favorittscene: Den brekkekle redersønnen Brynjar Ramsaune (Oskar Stai Viken) som synger om de stygge tennene sine til melodien i «The Great Pretender». Rett og slett strålende spilt, av en veldig livfull skuespiller.

Lange linjer

Til de som måtte lure på tittelen «Fra krakk til klosett», er det bare å si at den ikke helt tilkjennegir hvor subtil humoren i stykket ofte er. Det dreier seg imidlertid om noe elementært og samtidig ganske så vesentlig i de tusen hjems historie, nemlig overgangen fra den primitive utedoen til det moderne vannklosettet – et bilde så godt som noe annet på brytninga mellom gammel og ny tid. Kort sagt er ikke tiltakskonsulentens soignerte frue (Silje Sagmyr Werness) så veldig fornøyd med sanitærforholdene hun møter i Råkvåg.

Hvordan alt dette går til slutt, kan få være usagt. Det er nok heller ikke poenget. Forestillinga tjener på å være en levende skildring av et samfunn, mer enn en sluttet fortelling. Den lange historia om Råkvåg er jo uansett langt fra slutt, ei heller den nasjonale historia om arbeidsledighet og bygdedød, kommunesammenslåinger og sentralisering.