Einar Gjestads sjokkerende opplevelse fra sommeren 1986 er siste innslag.
Å få et fly i hodet er av det minst sannsynlige som kan inntreffe oss.
Men det skjedde nesten med Einar Gjestad i august 1986.
Nå drev Gjestad på den tida gård på Beian i sørenden av Ørland hovedflystasjon, hvilket økte risikoen noe for nærgående fly.
To i fallskjerm
- Jeg holdt på med å legge skiferstein på taket, da jeg først hørte en voldsom støy av et jagerfly som passerte. Deretter kom et stort drønn av en eksplosjon. Etterpå så jeg to i fallskjerm i lufta, forteller Einar Gjestad.
- Du forsto at noen ekstraordinært hadde skjedd?
- Ja, det skjønte jeg umiddelbart. Jeg klatret ned fra taket og dro deretter bortover mot der det tydeligvis hadde skjedd noe.
Pulverisert
Det var et fransk Mirage jagerfly med to om bord som krasjet på Ørlandet 20. august 1986. Begge om bord skjøt seg ut av flymaskinen før den gikk ned. Flyet ble bortimot pulverisert da det traff bakken, rundt 300 meter fra der Einar Gjestad hadde oppholdt seg. Ingen mennesker eller bygninger ble truffet.
- Vi spurte en gang Forsvaret om risikoen for at noe slikt kunne skje. Den gangen fikk jeg beskjed om at det statistisk sett ville gå 900 år mellom en flystyrt i umiddelbar nærhet til flystasjonen. Jeg drev gården i årene 1963 til 1993, og kan minnes tre havarier i løpet av den perioden. Kun dette ene skjedde på Beian-siden, sier Einar Gjestad som tror både bedre utstyr og mer fokus på sikkerhet blant pilotene har bidratt til at det har blitt langt færre flystyrter de senere tiårene.
Ødela potetavlingen
- Våget du deg opp på taket etter du så hvor nært dette hadde vært?
- Nei, jeg må innrømme at jeg ikke la mer takstein den dagen. Men jeg tok opp arbeidet igjen senere.
- Ble det noen skader på eiendommen din?
- Ja, vi fikk faktisk erstatning fra Frankrike etter hendelsen. Potetavlingen ble blant annet ødelagt for det året. Noen dager etter at krasjstedet var ryddet, fulgte jeg ei stripe jeg fikk øye på i åkeren på naboeiendommen. Helt i enden av den stripa fant jeg det ene hjulet fra flyet. Jeg var i kontakt med Forsvaret i tilfelle ulykkeskommisjonen ville ha det. De skulle gi beskjed om det ble aktuelt. Det ble det aldri, så jeg fikk beholde hjulet som et minne.
- Dette må betegnes som et sprøtt sommerminne?
- Ja, utvilsomt, smiler Einar Gjestad.
