Nylig skrev nettsiden Klikk.no om det de mener er en ny trend blant gravide; å slanke seg under svangerskapet. Mødrene ønsker at barnets fødselsvekt skal være så lav som mulig, fordi de tror dette skal gjøre fødselen lettere. Slike holdninger får Anita Larsen fra Trondheim til å reagere.

– Tankeløst og forkastelig

–  Det er forkastelig at noen slanker seg mens de er gravide. Jeg blir sint og lei meg når mødre begynner med kroppshysteri allerede før babyen er født. Tenker de ikke på at babyen trenger godt med næring for å utvikle seg og være frisk når den blir født? sier Anita Larsen, som selv ble mor til ei prematur jente i fjor.

Anita vet hvilke utfordringer det medfører å føde for tidlig. Hun ble innlagt på St. Olavs hospital med svangerskapsforgiftning 25. september i fjor, og fikk beskjed om at hun ikke kom til å gå til termin. Jenta hun bar i magen kom til å bli født så tidlig at hun ville bli prematur.

– For at vi skulle være litt forberedt på hva som var oss i vente, fikk vi prate med to sykepleiere som jobber på intensivavdelingen for nyfødte. Vi fikk også en omvisning slik at vi kunne se hvor babyen vår kom til å være etter fødselen, sier Anita.

Selv om man er forberedt på hva som skal skje, er det mange tanker og spørsmål som dukker opp mens man venter, forteller Anita:

– Hvor tidlig vil babyen bli født? Og kommer hun til å være frisk?

Hastekeisersnitt

Anitas datter kom til verden i 30. svangerskapsuke, da mente legene at det var best for den lille jenta å komme ut til verden, slik at hun kunne få den hjelpen de kunne gi henne.

– Marie Oline kom til verden med hastekeisersnitt mandag 30.09.2013. Da var hun 41 centimeter lang og veide 1465 gram, forteller Anita.

Etter fødselen fikk Anita bare så vidt se sin egen datter før intensivsykepleierne måtte ta henne med for å utføre nødvendige undersøkelser. Den lille jenta var for svak til at hun kunne ammes, hun måtte legges i en kuvøse hvor hun fikk ekstra oksygen og morsmelk gjennom en sonde i nesa.

Marie Oline ble tatt godt hånd om av de ansatte på intensivavdelingen. På barselavdelingen lå mamma Anita, omringet av mødre i lykkerus som fikk ha babyen sin hos seg hele tiden. Etter hvert ble hun flyttet til barselhotellet. Med sår etter keisersnittet og svangerskapsforgiftningen som fortsatt satt i kroppen, gikk dagene med på å gå frem og tilbake til intensivavdelingen for nyfødte.

– Følte at vi bare lånte henne

Foreldrene ønsket å være mest mulig hos den lille jenta si. Marie Oline lå i en lukket kuvøse, med ledninger festet til kroppen.

– Vi fikk ta henne ut av kuvøsen og ha henne på brystet vårt. Selv om vi fikk ha henne hud mot hud, og kom og gikk som vi ville, kjentes det ikke ut som hun var helt vår. Vi følte ikke at vi var blitt ordentlig foreldre, vi gikk med en følelse av at vi bare lånte henne, sier Anita.

Marie Oline viser seg heldigvis å være ei sterk lita jente, hun kan puste selv men trenger likevel litt ekstra pustehjelp. Etter to uker i kuvøse kunne hun ligge i babyseng som vanlige nyfødte, men hun måtte ha overvåkning i forbindelse med pustestopp.

Hun har ti fingre og ti tær. Alt det utvendige er på plass, men hva med det innvendige? Er hun frisk? Fungerer alle organene som de skal, og vil hun komme til å få senskader? Dette var tanker som gikk gjennom foreldrenes hoder etter fødselen.

– Hvert gram teller

Det er mye som skal følges opp med et prematurt barn. Premature barn har dårligere immunforsvar, og de må følges nøye opp i forhold til vekt.

– I begynnelsen får man ikke den samme nærheten, og blir ikke ordentlig kjent med babyen sin på samme måte som man blir med et terminbarn, forteller Anita.

Anita legger til at hvis man ammer, skal babyen veies før og etter måltid for å ha kontroll på vektøkningen.

– Hvert gram teller, og man blir overlykkelig for hvert økte gram.

Anita stiller store spørsmål til mødre som slanker seg under graviditeten.

– Hvorfor er det status at babyen er liten? Er det ikke godt å vite at om babyen din blir syk, så har han/hun litt å gå på? Hadde Marie Oline blitt syk, hva hadde skjedd da, hvor mye hadde hun tålt, spør Anita.

Reiste hjem med sonde

Etter fem og ei halv uke kunne Marie Oline bli med hjem fra sykehuset.

Marie Oline og Anita fikk reise hjem tidlig fordi de takket ja til å være med i Nyfødtavdelingens ambulerende sykepleietjeneste. (NAST)

– For å kunne reise hjem måtte visse kriterier oppfylles, blant annet måtte barnet selv kunne spise litt, og hun måtte dra hjem med sonde. Tre dager i uka kom pleiere fra intensivavdelingen hjem til oss for å skifte sonde og veie Marie, forteller Anita.

Anita roser tilbudet som gjorde det mulig for dem å reise hjem så tidlig:

– Det er flott at dette tilbudet finnes. For oss betød det mye, da vi i tillegg har en sønn. NAST ga oss sjansen til å starte hverdagen og familielivet hjemme litt tidligere, sier Anita.

Nå er Marie Oline snart fem måneder gammel og veier 4,4 kilo. For at hjernen skal utvikle seg godt må hun ta jerntilskudd, tran, multivitaminer og folsyre. Marie vokser som hun skal, og er frisk. Hun fullammes, og har begynt å smake på litt grøt. Foreldrene priser seg lykkelig over at det har gått så bra med henne etter fødselen:

– Hun har fått litt pustehjelp, noe som er vanlig siden lungene ikke er ferdigutviklet hos en baby som blir født så tidlig. Vi har vært utrolig heldige med vår lille mirakeljente, forteller Anita.– Skadelig for barnet Jordmor i Ørland kommune, Hilde Kristin Sandvik Nordaas, advarer gravide om å slanke seg under svangerskapet:

– Jeg tror ikke dette er en trend som er særlig utbredt, men slanking under graviditeten kan være skadelig for både mor og barn, og det kan føre til prematur fødsel, sier Hilde Kristin.

– Vi har vært utrolig heldige med mirakeljenta vår, sier mamma Anita Larsen. Her sammen med Marie Oline som snart blir  fem måneder gammel. Foto: Privat