Bakøy skreiv en rapport etter kurset i fjor vinter. Den er nå distribuert til folk i jeger- og fiskermiljøet i Fosen. Fosna-Folket har fått tilgang til rapporten. Seks rovviltkontakter fra Midt- og Nord-Norge deltok. I tillegg var det seks fra Finland, sju fra Danmark og 16 deltakere fra Sverige. Deltakere fra Norge var Morten Bergland fra Troms, Frode Ulriksen fra Troms, Lars Farbu fra Nordland, Daniel Gåsbakk fra Nord-Trøndelag og Johan Kvernland fra Sør-Trøndelag.

Jakthund

Kurset hadde hovedfokus på bruk av hund for jakt og fangst av mårhund. Det ble arrangert i regi av Mårhundprosjektet. Dette er et prosjekt som er finansiert av Finland, Sverige, Danmark og EU og har et budsjett på 5,3 mill euro. Norge gir også et lite bidrag og dekker egne kostnader til dette arbeidet. Prosjektkoordinator er Jan Swartstrøm fra Sverige.

Målsettinga med prosjektet er å forhindre skader på det biologiske mangfold ved å få til et system som forhindrer bestandsøkning og spredning av mårhund. Det finnes en del informasjon om mårhund på internett som kan være nyttig å lese.

Pelsvilt

Per-Arne Åhlen er prosjektleder informasjon og han fortalte deltakerne om dette dyret fra Asia. Mårhunden er 50 - 80 cm lang, halen er ca 18 cm, høyden til skuldrene er rundt 20 centimeter, og den veier om lag ti kilo. Åhlen mener at arten heller burde kalles «Asiatisk vatnrev» da den har utseende og levesett mer til likt med rev enn mår og hund. Det latinske navnet betyr «nattvandrende vaskebjørn». Artens opprinnelige leveområde er i østre deler av Asia. Den ble introdusert ved utsettinger i Russland i perioden 1935 – 1955. Tanken bak utsettingene var å skaffe større tilgang på pelsvilt.

Monogam

Mårhundene lever i livslangt parforhold. Etter at ungene fødes er det hannen som passer på dem mens hunnen jakter på føde for å kunne produsere nok melk. Hun kan føde opptil 19 unger. Et gjennomsnittlig kull  om lag ti unger. Mårhunden tåler vanlig klima i Sør- og Midt-Norge og deler av Nord-Norge. Grensen for leveområdet er steder med mer enn 175 «vegetasjonsdøgn» i sommerhalvåret. (temperatur over 6 varmegrader). Hvis vinteren blir for lang, vil ungene fødes for seint til å klare seg når snø og kulde kommer på høsten. Oppbygging av fettreserve er avgjørende for å overlevelse vinteren. Voksne individer kan streife langt mot nord. Det er påvist mårhund i indre deler av Finnmark. (Karasjokk og Skibotn). Det er eksempel på at radiomerka individ har vandret 100 mil.

Våtmarksdyr

Mårhunden trives best i våtmarksområder og langs ferskvatn og sjø. Dersom det er egna leveområder kan den utvikle tette bestander. Størrelse på leveområde er ca 1000 dekar. Rødrevens leveområde er til sammenligning ti ganger så stort. En mårhund beveger seg vanligvis tre kilometer på en natt mens reven lett kan vandre femten kilometer. Nykomlingen i norsk fauna opptrer i utrolig tette konsentrasjoner. I Finland har mårhund vandret inn de siste tiårene og etablert seg i tette bestander i søndre og midtre deler av landet. Det blir årlig felt 190 000 individer og like mange blir kjørt i hjel.

Den pelskledde innvandreren er altetende. Det er eksempel på at den har spist fettholdig sand som har ligget under et selkadaver og lærremmer som folk har etterlatt i terrenget. Den oppholder seg også ved hus og hager i 40 prosent av tida. Der kan den ta til seg forskjellig avfall. I matveien foretrekker den likevel fugleegg, fugleunger og amfibier. I Norge har vi flere fuglearter og salamanderarter som kan stå i fare for å forsvinne hvis vi får tette bestander av mårhund. Av jaktbare arter er det ender og skogsfugl som kan bli mest redusert.

Parasittbærer

Den er kjent for å være bærer av to typer bendelorm som fra før av ikke er påvist i norsk fauna. Tre-leddet bendelorm (Echinococcus granulosus) med ulv/hund som hovedvert og Revens dvergbendelorm (Echinococcus multilocularis) med rev som hovedvert. Mårhunden sprer begge to. Mellomstadiet vokser i hjortevilt og husdyr. Eggene kan spre seg med fluer fra rovdyrenes avføring til omkringliggende vegetasjon.  Mennesker kan også bli smittet for eksempel ved bærplukking og få cyster i kroppen. Etablering i indre organer som lever er vanligst. Utbredelsen på disse bendelorm-artene er i Tyrkia og Mellom-Europa. Tre-leddet bendelorm har spredd seg til Finland og 30 prosent av skutte ulver har denne.  Dvergbendelormen er i Norden bare funnet i ett tilfelle i Danmark. Det er derfor foreløpig liten grunn til engstelse her i landet. I tillegg til bendelorm kan mårhund være med å spre bla trikiner og rabies.

Overvåkes

Viltmyndighetene i de skandinaviske landene har satt opp et «Early warning system». Tre personer arbeider på heltid for å overvåke spredning av mårhund i Sverige, Finland og Danmark. Det skal settes opp et hundretalls viltkameraer i grenseområdet mellom Danmark og Sverige og det samme mellom Finland og Sverige. Mårhunder skal fanges, steriliseres og radiomerkes. Mårhundene er sosiale dyr og vil avsløre artsfrender i området. Dersom det er et par som fanges kan et dyr avlives og det andre slippes med radiosender. Det dyret som slippes vil da forflytte seg til det finner en ny make. Ved et tilfelle vandret en mårhund 100 mil etter at maken var avlivet. Avliving av enkeltdyr kan forårsake utvandring. Den største risikoen for innvandring til Sverige og Norge er om mårhund svømmer over til Skåne fra Danmark.

Svømmedyktig

Mårhunder har begynt å komme fra Tyskland inn til Jylland i Danmark. Åland der kurset ble holdt har et landareal som er knapt tre ganger så stort som Hitra kommune. Åland har eget selvstyre men er underlagt Finland og har eget flagg. Øygruppa består av 6000 øyer og har ca 28.000 innbyggere. På Åland blir det årlig felt om lag 4000 mårhunder. Det er jakttid på mårhund hele året og en skuddpremie på åtte euro. Rådyr er det vanligste hjorteviltet og det felles rundt 4500 i året. Av elg felles det rundt 200. Det er vårjakt på sju sjøfuglarter. Orrfugl har nesten forsvunnet etter at mårhundbestanden økte mye for om lag ti år sia.

Mange hunderraser kan brukes til mårhundjakt. Det anbefales at hunder som skal brukes på mårhund bør få anledning til å trene for eksempel ved å reise til Finland.

På kurset var deltageren ute på mårhundjakt to dager og en natt. På Åland jaktes mårhund ofte med hell etter at det har blitt mørkt. Den er da ute og vandrer og er lettere å finne i terrenget. Til sammen ble det fanget tre individer i løpet av kurset. Mårhundene ble jaget inn under noen steiner, ned i en bekk og under ei lita brygge. Alle ble tatt med hånd etter at hundene hadde fått kontroll med dem.