Det som naturlig ikke er tatt med i denne framskrivingen av folketalle,t er utviklingen på Ørlandet med kampflybasen. Det alene vil mest trolig gi en pluss på flere tusen nye innbyggere, hovedsaklig til Ørland og Bjugn, i åra som kommer.

Befolkningsframskrivning for kommunene 2012 - 2040 er gjort for alle landets kommuner.

I Fosna-Folkets dekningsområde på sju kommuner er det i dag 25.037 innbyggere. Med høy nasjonal vekst vil dette talllet være på 32.284 ifølge SSB:

Dagens tallMiddels nasj. vekstLav nasj. veksHøy nasj. vekst
Osen10209348451059
Roan9879428531061
Leksvik3527342130593944
Åfjord3257379334234277
Bjugn4584536548456054
Ørland5119616155886924
Rissa6543780469968965

Statistisk sentralbyrå melder ellers blant annet følgende om de nye framskrivingstallene:

Den raske befolkningsveksten vil trolig fortsette noen år framover, men avta etter hvert. Vi vil ha passert 6 millioner innbyggere innen 2030, ifølge mellomalternativet. Usikkerheten knyttet til innvandringen er imidlertid stor.

De nye befolkningsframskrivningene inneholder tall for kommuner, fylker og Oslos bydeler. Framskrivningene inneholder også nasjonale tall for innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre fra tre grupper av land.

Framskrivningen viser at folketallet vil øke betydelig de neste 50 årene. Ifølge mellomalternativet, som er vårt hovedalternativ, vil det være 6 millioner innbyggere i Norge i 2029, 7 millioner i 2063 og 7,9 millioner i 2100.

Forutsetningene påvirker framskrivningene

Det er usikkert i hvilken grad forutsetningene gir en god beskrivelse av den faktiske utviklingen framover. Dette gjelder spesielt anslagene for innvandring. For å belyse hvor følsomme beregningene er har vi laget framskrivninger basert på alternative forutsetninger. I alternativet med høyest befolkningsvekst legges det til grunn høy fruktbarhet, høy levealder, middels innenlandsk flytting og høy innvandring (HHMH – se tekstboks). Ifølge dette alternativet passerer vi 6 millioner allerede i 2022, og folketallet blir 13 millioner i 2100. I alternativet med lavest befolkningsvekst (LLML) vil vi ikke runde 6 millioner i dette århundret – da vil folketallet nå en topp på 5,7 millioner i 2040, og deretter synke til 4,7 millioner i 2100. Hvis innvandringen fortsetter på samme nivå som i 2011, vil vi passere 6 millioner innbyggere i 2027. I 2045 vil vi få 7 millioner og i 2086 9 millioner. Det er særlig forutsetningene om inn- og utvandring som medfører de store forskjellene i resultatene.

Høy befolkningsvekst de første årene

Befolkningsveksten blir særlig høy i de første framskrivningsårene. Ifølge mellomalternativet (MMMM) øker den fra 65 600 i 2011 til 67 500 i 2016. Deretter avtar den til 42 000 innbyggere i 2030. Dette skyldes først og fremst at innvandringen, spesielt fra EØS-området, er forutsatt å øke de nærmeste årene – for deretter å gå ned.

Ifølge hovedalternativet avtar befolkningsveksten utover i perioden. Dette kommer blant annet av at innvandrere har høyere sannsynlighet for å utvandre enn resten av befolkningen. Over tid medfører dette en betydelig øking i utvandringen, og dermed en nedgang i nettoinnvandringen.

Resultatene fra den nye framskrivningen er omtrent som fjorårets, med et avvik på høyst 0,9 prosent for folketallet for hele landet.

Sterkest vekst i Oslo

Fram til 2040 vil folketallet vokse i alle landets fylker, ifølge hovedalternativet. Veksten forventes å bli sterkest i Oslo, Akershus og Rogaland. Oslo vokser fra 613 000 innbyggere i 2012 til 832 000 i 2040. Denne økningen er litt høyere, på 9 000 innbyggere, enn i 2011-framskrivningen. For første gang har SSB også framskrevet folkemengden i Oslos bydeler. Ifølge disse vil den raskeste veksten skje i Bjerke og Østensjø, med en økning på over 40 prosent fra 2012 til 2040.