Under folkeavstemningen mandag ga innbyggerne i Rissa og Leksvik kommuner sitt ja eller nei til sammenslåing. I Rissa stemte 63,3 prosent av innbyggerne ja til sammenslåing med nabokommunen. I Leksvik var det dødt løp - 949 personer stemte for sammenslåing, og 949 stemte imot.

Etter det Fosna-Folket forstår, er det nå opp til det nye kommunestyret i Leksvik å ta stilling til om man vil gå videre med sammenslåingsprosessen.

Overbevist om sammenslåing

Frøydis Aksnes fra Vanvikan i Leksvik kommune har lenge vært en ivrig forkjemper for en sammenslåing med Sør-Trøndelag-kommunen Rissa.

Vanvikbyggen er en aktiv meningsytrer på Facebook-gruppen «Ja til Leksvik og Rissa som én kommune».

– Jeg ble veldig overbevist om sammenslåing da jeg oppdaget hvor mye samarbeid vi har med Rissa. Det gjelder blant annet barnevern, landbruk, teknisk, ergoterapi og jordmortjenesten. Jeg tror at det er snakk om over 40 samarbeidsavtaler, sier Frøydis Aksnes.

– Om jeg tar en tur til Rissa på lørdager, så treffer jeg alle naboene på butikkene der. Vi har mye samarbeid med Rissa. Hva er vitsen med at vi er to kommuner?, spør hun seg.

Aksnes er opptatt av sykehustilhørighet.

– Det er langt fra Vanvikan til sykehuset i Levanger. Det er mange av oss som har personlige opplevelser med å bli sendt til Levanger i stedet for St. Olavs hospital når man blir syk. St. Olav er et universitetssykehus og har spesialisthelsetjenesten. Det er ingen god følelse først å bli kjørt til Levanger, for så å bli kjørt til St. Olav for diagnostisering eller behandling, og deretter bli fraktet tilbake til Levanger igjen.

– Aktuelt med grenseflytting

Dersom kommunestyret i Leksvik sier nei til å fortsette prosessen, er hun klar på at hun ønsker å flytte grensa slik at Vanvikan blir en del av Rissa kommune.

– Det blir aktuelt. Om kommunestyret sier nei, så vet jeg at det er krefter i Vanvikan som vil gå for å søke om overflytting til Rissa. Dette er ingen nyhet i Vanvikan, det er noe alle snakker om, og er ikke noe jeg tar fra løse lufta. Dette snakkes det om på butikken, i heimene og på hurtigbåten, mener Aksnes, som dagpendler med hurtigbåten til Trondheim for å dra på jobb.

Ambivalent forhold til splitting

– Dersom det skulle bli til at Vanvikan og Leksvik skilles, blir ikke det trist?

– Jo, det synes jeg. Jeg er født og oppvokst i Vanvikan, og har hele tiden hatt et forhold til Leksvik kommune. Samtidig ser jeg at vi kan komme til et punkt der det er riktig å gjøre noe, sier hun og legger til:

– Vanvikan har fullt av tilflyttere som ikke har noe forhold til Leksvik, de forholder seg til lokalsamfunnet, Trondheim og Rissa. Nå må vi se på utviklingen av samfunnet, sier Frøydis Aksnes, som forteller at hun har et ambivalent forhold til en eventuell deling av kommunen, men at dette bør vurderes dersom sammenslåingsprosessen skrinlegges i denne omgang.

– Goder forsvinner

Ellinor Braset bor i likhet med Frøydis Aksnes i Vanvikan, men har et helt annet syn på en eventuell sammenslåing med nabokommunen.

Hun tror på ingen måte at et ekteskap med Rissa er positivt for kommunen.

– Tvert imot. Jeg tror at det blir en del goder som forsvinner fra nærmiljøet. Jeg er eksempelvis redd for at vi skal miste legekontoret og biblioteket i Vanvikan. Jeg mener at vi må bygge videre på det vi har, sier Braset.

Braset er også bekymret for skolene dersom en sammenslåing blir et faktum.

– Jeg ønsker at vi skal videreutvikle de skolene vi har i stedet for å begynne på noe sammen med Rissa. Skolene våre skal begynne å videreutvikle seg i lag, og påvirke hverandre i riktig retning. Vi har ny rektor på Vanvikan skole og ny giv, sier Braset, som er ansatt ved Vanvikan skole.

– Tror jeg ingenting på

Ellinor Braset har heller ingen ønsker om at Vanvikan blir en del av Rissa dersom kommunestyret beslutter å stoppe sammenslåingsprosessen.

– Det tror jeg ingenting på. Jeg mener at vi må bygge videre på det vi har, og at vi får det veldig bra som én kommune. Vi er veldig godt i gang med å videreutvikle kommunen, mener Braset.