Det sa Rissa-rådmann Vigdis Bolås da hun presenterte den økonomiske statusen og den økonomiske fremtiden for de to kommunene for Fellesnemnda i Rissa og Leksvik.

Skepsis

Mange har vært skeptiske en sammenslåing mellom Rissa og Leksvik på grunn av den økonomiske situasjonen der oppfatningen har vært at Rissa har en langt høyere gjeldsbyrde enn Leksvik. Leksvik på sin side er en Robek-kommune med liten økonomisk handlefrihet.

Tallene Bolås la frem for Fellesnemnda beroliget medlemmene.

- Begge kommunene leverte gode resultater i 2014. Leksvik hadde tilnærmet samme overskudd som Rissa, til tross for at Leksvik er noe mindre enn Rissa. Vi kommer bra ut på kommunebarometeret for økonomi. På Fosen er det bare Osen som er bedre enn oss, sa Bolås.

Det regnskapsmessige resultatet for Rissa var på 4,65 millioner kroner, og for Leksvik 4,39 millioner kroner.

Mye gjeld

Rissa hadde ved utgangen av forrige år en netto lånegjeld på 544 913 000 kroner, mens Leksvik gjeld var på 180 079 000 kroner.

- Relativt høy gjeld i Rissa skyldes oppføring av mange nye bygg de siste årene, blant annet ny barnehage i Rissa, Rissa helsetun, Åsly skole, oppfølgingstjenesten og «Blålysbygget», sa Bolås.

Begge kommuner håndterer gjelda si greit. Rissa betalte ned 10 millioner kroner mer enn minimumsavdraget, mens nabokommunen i nord lå på minimumsavdraget.

Aksjer og NTE-penger

På formuesiden har Rissa langt større tall å vise til enn Leksvik. Rissas formue var ved årsskiftet på 242 millioner, mens Leksvik bare hadde 1,7 millioner i formue.

I tillegg har Rissa en aksjepost i TrønderEnergi på nærmere 500 millioner kroner, og Leksvik har en «eierandel» i NTE som tidligere er stipulert til om lag 300 millioner.

Store investeringer

Nye bygg har lavere driftskostnader, og det vil etter hvert gi seg utslag i regnskapstallene.

- Som et eksempel kan jeg nevne Åsly skole. På den gamle skolen bruker vi om lag 900 000 kilowattimer i energi hvert år. På nye Åsly er det beregnet et årlig energiforbruk på 174 000 kilowattimer. Det er en formidabel forskjell, og det vil bety langt lavere driftskostnader, sa Bolås.

I Leksvik har investeringene i nye kommunale bygg vært svært små de siste årene, og etterslepet er stort. Det gjelder særlig på oppvekstsiden.

- I en sammenslått kommune må vi se på investeringer i Leksvik. Det er det politisk viktig å gjøre, mente Bolås.

Anbefaler sammenslåing

Sett fra et økonomisk perspektiv er hun ikke i tvil om hva som gagner Rissa og Leksvik best.

- Vår samlede netto belåning per 31.12. 2015 vil ligge på om lag 860 millioner, noe som er komfortabelt med dagens rentenivå. Vi betaler ned om lag 40 millioner  i året. Det er noe over minimumsavdraget. I forbindelse med kommunesammenslåingen vil vi få et engangsbeløp på 25 millioner kroner i støtte. Sett fra et økonomisk perspektiv anbefaler jeg sammenslåing mellom Rissa og Leksvik, konkluderte Bolås.

- Vi er to likeverdige kommuner som slår oss sammen, sa Steinar Saghaug fra Leksvik Høyre etter å ha hørt Bolås' økonomistatus.

14. september kommer dommen fra velgerne i Rissa og Leksvik.