Spørsmål og svar
Spørsmål: Hvorfor er det så viktig å ligge først i løypa for en kommunesammenslåing ?
Arne Sørli
Svar:
Handlingsrommet er størst når du er først i løypa. Det er flere å forhandle med og du kan oppnå et bedre resultat.
Vi får også mer støtte og oppfølging fra Fylkesmannen. Distriktssenteret har for eksempel vist interesse for å starte følgeforskning for det vi holder på med.
Hvis vi først skal endre kommunegrensen, så er det viktig at tida frem til en ny kommune etableres er kortest mulig. Da kommer vi raskt i gang med å ta ut plusseffektene.
Vår videregående skole er under sterkt press på grunn av størrelsen. Nord-Trøndelag fylkeskommune har bedt oss om å innlede et samarbeid med Rissa. Dette må vi gjøre omgående, og det er den eneste muligheten for å bygge opp en robust videregående skole der våre ungdommer kan bo hjemme.
Einar Strøm
Spørsmål: Har fylkestilhørighet betydning for en sammenslåing og eventuelt hvilke?
Arne Sørli
Svar:
Fylkestilhørighet var viktigere før enn nå. Det er et klart flertall på Stortinget for å slå sammen fylker, og i løpet av kort tid er det grunn til å tro at trønderne er i samme fylke.
Fylkestilhørighet er viktig for kryssing av Trondheimsfjorden. Den nye kommunen skal ivareta hurtigbåten Vanvikan-Trondheim, Kystekspressen og ferjesambandet Flakk-Rørvik. Det er viktig for oss at Flakk-Rørvik er det prioriterte sambandet for kryssing av Trondheimsfjorden, og at vi makter å bygge laget som skal realisere brua over Trondheimsfjorden.
Utvikling og vekstimpulser kommer fra trondheimsområdet og Fosen, og da er det uheldig å dele Fosen med en fylkesgrense.
Vårt teknologiske industrimiljø er helt avhengig av samarbeidet med kompetansemiljøene i Trondheim, og kompetansebrua over Trondheimsfjorden, som Leksvik Industriell Vekst jobber med, begynner å få et innhold.
Vi må også vurdere i hvilket fylke vi blir mest utkant. Veien til Fosen går igjennom den nye kommunen. For Nord-Trøndelag er det aksen Steinkjer – Trondheim på sørsiden av fjorden som prioriteres.
Einar Strøm
Spørsmål: I intensjonsavtalen mellom Rissa og Leksvik ligger det føringer for nybygg av videregåendeskole i Vanvikan. Hvor i Vanvikan er det en hensiktsmessig tomt? Er det ikke mulig å oppruste eksisterende skoler og spesialisere disse med egne relevante linjer for kommunen og fremtiden?
Arne Sørli
Svar:
Den nye kommunen får i overkant av 10 000 innbyggere. For effektivitetens skyld er det da nødvendig å ha ett skolested for videregående. To lokaliseringer vil bli svært komplisert å administrere.
I Vanvikan må skolen ligge rimelig nært hurtigbåthavna og flerbrukshallen. Da må området rundt Vanvikan skole vurderes. Samtidig må en også se på muligheten for å etablere et nytt tidsmessig grunnskoleanlegg.
Den videregående skolen på Vinnahaugen vil bli ledig. Vi må vurdere å flytte grunnskoleundervisningen dit. Testmann Minne skole trenger omfattende vedlikehold og er heller ikke pedagogisk funksjonell. En fullstendig nytenking vil være å sette barn og unge først i alt vi gjør. Da kan det også være fornuftig å etablere svømme- og badeanlegg ved eksisterende idrettshall. Vi får da en kompakt løsning med idrettsbane, idrettshall og svømmeanlegg, og kan muligens knytte oss på bioenergianlegget ved Leksvik videregående skole.
I vår kommune, som har vekstambisjoner og vekstmuligheter, må vi nå løfte blikket å planlegge skoleanlegg både i Leksvik og Vanvikan som er tilpasset framtida
Einar Strøm
Spørsmål: Ønsker ditt svar på følgende tenkte situasjon: Leksvik velger NEI til å slå seg sammen med Rissa ved høstens valg med begrunnelse i å gå videre som egen kommune. Rissa må da nødvendigvis se i motsatt retning etter partner. Vanvikan river seg løs fra Leksvik og følger Rissa, noe som vil være naturlig i denne tenkte situasjonen.
Leksvik står da igjen med ca. 2500 innbyggere. Hva vil da skje med de statlige overføringer til Leksvik kommune? ER det i det heletatt tenkelig at Leksvik i en slik situasjon vil kunne bestå, og levere de nødvendige kommunale tjenester til folket?
Georg Høgsve
Svar:
Jeg er forsiktig med å filosofere over hva som skjer om vi nullstiller eller avslutter prosessen med Rissa. Det vil bli krevende for det nye kommunestyret å starte med blanke ark samtidig som det må ha en løsning på plass i løpet av april neste år, som er regjeringens siste frist. Scenarioet som Georg Høgsve beskriver kan da lett bli en realitet.
Som egen kommune vil vi ganske sikkert få store økonomiske utfordringer. I løpet av 2017 får vi et nytt inntektssystem, og regjeringen er tydelig på at kommuner som ikke bruker handlingsrommet, vil få økonomisk tunge tider. Det å være frivillig liten vil ha sine kostnader.
Einar Strøm
Spørsmål: Hva er planen framover for basseng i Leksvik?
Stig Robert Myrabakk
Svar:
Kommunestyret vil behandle ny investeringsplan for kommunen før sommerferien. Jeg regner med at det da blir avsatt midler til nytt svømme- og badeanlegg i Leksvik.
Einar Strøm
Spørsmål: Man kan jo lure på hva som skjer hvis flertallet i Leksvik sier nei. Hva skjer med Leksvik hvis vi velger å stå utenfor en slik sammenslåing?
Anonym
Svar:
Gitt at det ikke brukes tvang, er det grunn til å tro at vi får økonomiske utfordringer, problemer med kvalifisert arbeidskraft og videregående skole legges ned i løpet av to år.
Einar Strøm
Spørsmål: Blir det videregående skole i Leksvik ved sammenslåinga ?
Solvår Almåsbakk
Svar:
Det blir ikke videregående skole verken i Leksvik eller i Rissa, men det blir videregående skole i den nye «Fosen kommune». Begge kommunestyrene har vedtatt at denne skal bygges i Vanvikan.
Einar Strøm
Spørsmål: Hvordan kommer det til å bli med fremtidige arbeidsplasser i det som per dags dato er Leksvik kommune? Tenker da spesielt på kommunale arbeidsplasser.
Michael Kruksve
Svar:
Intensjonsavtalen garanterer at ingen skal miste jobben på bakgrunn av kommunesammenslåingen, men noen kan få endret arbeidsområde.
Økonomien i en ny kommune vil bli betydelig styrket, og det vil gi grunnlag for bedre kommunale tjenester og flere arbeidstakere.
Kommunene vil også få nye oppgaver som krever flere arbeidstakere.
Einar Strøm
Spørsmål: Lurer også på om det settes av en årlig øremerket andel penger for oppgradering av kommunale bygg, veier etc. i hvert sogn, eller kommer dette til å bli prioritert etter hvert der behovet blir definert som størst?
Michael Kruksve
Svar
På grunn av dårlig økonomi har Leksvik kommune allerede et stort vedlikeholdsetterslep.
Siste års positive regnskapsresultat gir oss mulighet til igjen å prioritere vedlikehold. Dette er kommunestyret allerede opptatt av. Temaet vil bli tatt opp i forbindelse med revidering av budsjettet før sommerferien.
Einar Strøm
Spørsmål: Hvordan blir det med Leksvik videregående skole og Testmann Minne skole? Dette er nok ett meget viktig spørsmål for mange foreldre i Leksvik kommune. For oss som har vært vant til å ha både barneskole, ungdomsskole og videregående i nærområdet føles det rart å skulle sende barna mange mil unna på skole.
Michael Kruksve
Svar:
I Leksvik vil det alltid være 1.- til 10.-skole og skoleanlegget vil bli opprustet. Videregående skole på Vinnahaugen vil trolig bli tatt i bruk for ungdomstrinnet.
Reiseavstanden til Vanvikan for videregående er akseptabel, ikke minst etter at veien nå er betydelig opprustet. Denne avstanden har heller ikke hindret elever fra Vanvikan i å gå på Leksvik videregående skole.
Einar Strøm
Spørsmål: Det å være politiker er jo et tillitsverv hvor man gjennom valg får velgernes tillit for å gjøre en best mulig jobb for innbyggerne i den kommunen hvor man er innvalgt.
I Leksvik har nå politikerne, med ordfører i spissen, valgt å starte en prosess for å legge ned og avvikle den kommunen hvor de har fått folkets tillit.
Som en inngang til mitt spørsmål kan det kan være verdt å merke seg at Rissa kommune nå senest i desember vedtok å avvikle Råkvåg sykehjem (omklassifisere til aldershjem) for å spare penger på bemanning og legetilsyn, og at Inderøy, (som nylig ble slått sammen med Mosvik) ønsker å gjøre det samme med Mosvik sykehjem.
Hvorfor er det en god ide å gå inn for å avvikle/legge ned en kommune hvor man har fått et oppdrag fra velgerne om å jobbe for kommunens beste, og hvordan kan man være helt sikker på at en slik avvikling på sikt ikke vil kunne få svært negative konsekvenser for tjenestetilbudet i Leksvik?
Dagfinn Bjerkan
Svar:
I Norge har vi indirekte demokrati. Det er alltid folkevalgtes plikt på beste måte å ivareta folket, også når nye utfordringer viser seg. Kommunereformen er pålagt oss av dagens regjering. Og det ville være uansvarlig av meg som ordfører ikke å ta utfordringen og peke på veien videre. Det er min plikt å mene noe, også om vanskelige tema. Det tror jeg innbyggerne forventer.
Folkevalgte gjør sin samfunnsplikt på vegne av folket. Det er derfor helt naturlig å legge ut så viktige avgjørelser i en folkeavstemning. Denne vil i Leksvik bli avholdt samtidig som valget. Vi skal både lytte til folket og handle på vegne av folket.
I Leksvik kommune har vi en meget effektiv tjenestestruktur. Vi er den eneste kommunen i Trøndelag på vår størrelse som har to så tydelig definerte senter. Dette garanterer i seg selv for at dagens struktur opprettholdes. Det kan vi også lett legge inn i en avtale med Rissa.
I en ny større kommune vil en selvsagt alltid lete etter enda bedre løsninger, og verden vil både endre seg og gå fremover.
Jeg er overbevist om at når intensjonsavtalen legges til grunn for en kommunesammenslåing, vil vi få en kommune med vekstkraft, enda bedre tjenester og vesentlig sterkere påvirkningskraft.
Einar Strøm
Spørsmål:
1. Hvorfor er det slikt hastverk med dette, det er mange svært kunnskapsrike tunge miljøer med flere professorer som sier det pr i dag ikke gir noen fordeler med en sammenslåing, kun den lille kortsiktige gulroten fra Regjeringen.
2. Hadde det ikke vært en fordel å fått alle fakta på bordet før befolkningen skal gi sin stemme, og det er vel ingen intensiver fra Regjeringen om at alle føringer er på plass før høstens kommunevalg?
Borgar Tessem
Svar:
Alle svar er ikke på plass før høstens kommunevalg. Siste frist for tilbakemelding til Fylkesmannen er april 2016.
Insentivene er betydelige, og vi får beholde dem i 20 år med avtrapping de siste 5 år.
Uavhengig av reformen, ville det være naturlig for Leksvik og Rissa å innlede samtaler om tettere samarbeid. Vi har mange av de samme utfordringene. Vi er komplementære. Vi har mye felles tjenesteproduksjon. I tillegg har vi betydelige gevinster av å utnytte kompetanse og vekstimpulser fra trondheimsregionen og fra det som skjer på Fosen.
Så tar jeg til etterretning at det nå 51 år etter forrige strukturreform, er et overveldende flertall på Stortinget for å tilpasse strukturen til framtidas utfordringer. Selv som Senterparti-ordfører må jeg forholde meg til det som synes å bli regionstruktur og kommunestruktur i Norge.
Einar Strøm