Inne på Helse og trening i Rissa står musikken på full guffe. En gjeng med kvinner er i gang med dagens styrketreningsøkt, og sitter på hver sine apparater i lokalene til treningssenteret.
- Trener de for vekta eller helsa?
- Vi trener for helsa. Vekta er bare en bonus, sier Brit Mari Brovold (43).
- BMI, hva er det?
Treningskameratene Hanna Pukstad (60) og Eirin Trøen (44) er enige.
- Men det er jo et stort fokus på vekt i samfunnet i dag. Vi som er eldre bryr oss kanskje ikke like mye om det. Da er jeg mer bekymret for de unge, sier Hanna Pukstad (60).
- Synes dere at dagens BMI-system fungerer?
- BMI, hva er det, spør 60-åringen.
Trøen har gått ned mange kilo etter at hun la om livsstilen sin.
- Vekta har noe å si, men jeg synes ikke man kan se blindt på BMI. Det er kostholdet og helsa som er viktigst, sier hun.
- Så lenge helsa er bra så synes jeg ikke man skal stresse for mye med vekta, mener Pukstad.
- En konstruert helserisiko
Den samme konklusjonen har lege og professor Eivind Meland kommet frem til sammen med sykepleier Gro Beate Samdal. I kronikken «Er det overvekt eller vektfokus som er helseskadelig?» i Tidsskrift for den norske legeforening setter de spørsmålstegn ved måten overvekt blir beskrevet som en global epidimi.
- Vi mener at vi kan stå overfor en konstruert helserisiko der sterke interesser gjør forretning på folks oppmerksomhet på vekt og kropp, sier Meland.
- En later som det er vitenskapelig bevist at overvekt er helseskadelig, og velger å overse vitenskapelige funn som trekker dette i tvil.
Ifølge gjeldende BMI-klassifiseringer er over halvparten av 40- og 50-åringene i Norge, og ett av seks barn definert som overvektige eller fete.
- Å løfte frem vekt som «sunn» kan virke stigmatiserende, og det å få merkelappen overvektig i tenårene har vist seg å sannsynliggjøre risikoen for fedme i tidlig voksen alder uavhengig av BMI som tenåring, sier Meland.
Han mener at vektens betydning for helse er skadelig for folk flest, og mener man i stedet bør bygge på et system som bidrar til bedre aksept for alle kroppsstørrelser.
Undersøkelse blant videregående elever på Fosen: 83 prosent vil komme i bedre form
Tror trenden snur
Leder ved Helse og trening, Hilde Killingberg, sier at hun alltid har fremhevet helse foran det å se bra ut.
- Det hender jeg får spørsmål om hvordan man kan få den fineste kroppen, men jeg jobber for at folk skal være fornøyde med den kroppen de har.
- Vi er veldig opptatt av det som vises i blader. Alt som har med å utseende å gjøre blir veldig viktig, men jeg tror det er i ferd med å snu, sier Killingberg.
Hun mener at BMI kan være en fin mal å gå etter, så lenge man ikke den følges bombastisk.
- BMI er en veileder som også kan lure. Noen er kraftige uten å ha mye fettprosent på kroppen. Andre er tynne, men har fettet liggende innvendig på blodårene.
- Å være sunn og ha god helse handler om riktig næring og trening, i stedet for hva som skal til for å få den perfekte kroppen.